Jeg elsker julen, men må innrømme at forberedelsene blir litt kaotiske av og til. Mitt «problem» er at jeg synes det er enda morsommere å skrive . Da jeg var midt i bakingen av eggehvitekaker i går, hendte det plutselig noe oppe i hodet mitt som måtte skrives ned før det ble borte igjen. Nå kan jeg ikke røpe hva det var, men jeg kan si såpass som at en i familien til Elise var nedfor og redd etter en undersøkelse hos doktoren. En fremmed mann ved siden av henne på bussen begynte å snakke til henne, og innen hun var fremme, hadde det skjedd noe med henne . Nå er jeg så spent på hvordan det går videre. Egentlig hadde jeg tenkt å begynne å pynte litt idag (jeg har ca 70 nisser i huset, fra de helt små til den store) men jeg tror jeg lar pyntingen bli til i morgen isteden og heller finner ut hva som hendte etter bussturen.