Mine juleminner …

Hvordan var julen da du var liten, bestemor? Fikk dere gaver? Hadde dere juletre? Spørsmålene fremkaller gode minner fra ei tid som var helt anderledes enn nå. Julen så vi frem til med forventning og glede.

Jeg husker Samvirkelaget som dekket til vinduene med gråpapir mens de ordnet juleutstillingen. Det var alltid rundt l. desember. Ikke som nå når julehandelen starter tidligere for hver år. Nysgjerrige barn  som ventet i spenning, og endelig ble gråpapiret fjernet og vi kunne storme inn for å se. Hyllene var pyntet med glitter, og over disken hang hvite juleklokker. I vinduene var det utstilt nisser, dukker og leker. Det var som en skattekiste. Ville jeg få noen av de lekene?

Når jeg kom hjem fra skolen, møtte jeg duften av grønnsåpe. Mor vasket huset fra kjeller til loft, for rent skulle det være. Senere duften av julekaker. Fattigmann, sirupssnipper, serinakaker, og kanskje noen nye sorter dette året? Vi fikk smake, men kakene skulle gjemmes til jul, og ble satt på loftet. I kjelleren bakte hun lefser og flatbrød. Det var viktig å holde på tradisjonene.

Endelig kom lille juleaften. Vi barna badet i sinkbaljen som sto foran Jøtulovnen, og etterpå rett til sengs, for da skulle det pyntes til jul. Min søster som var åtte år eldre enn jeg, fikk hjelpe til, mens min bror og jeg lå i spenning på loftet og lyttet. Juletreet hadde vi hentet i skogen, og det ble plassert i en hjemmelaget juletrefot som var malt rød.

Juleaften var vi tidlig oppe. Julepynten var den samme som årene før. Juleplakaten med nissemotiv var stiftet opp over divanen, en juleklokke med glitter over spisebordet, og annen pynt som vi kjente igjen. Men voksduken var ny. Det var også en tradisjon. Mor var flink ved symaskinen, og vi barna fikk alltid nye klær til jul. “Pentøyet” måtte vi ta vare på, og det ble bare brukt til spesielle anledninger. I kjelleren lå lutefisken klar. Far pleide å lute tørrfisken selv, en tradisjon han hadde med fra Averøya hvor han vokste opp, og snart duftet det lutefisk i hele huset. På stua var bordet dekket med hvit linduk og levende lys. Penserviset var tatt frem, og nypusset sølvtøy.

Klokken fem ble julen ringt inn i Kvikne kirke, og vi samlet oss ute på trappa og hørte de sprø klokketonene. Ofte var det kaldt, og jeg kan ikke huske en juleaften uten at det var en masse snø. Høytidsstemte samlet vi oss rundt bordet. Mor serverte risengrynsuppe med rosiner, lutefisk med potetlefser og godt smør. Under treet lå gavene og ventet, men først skulle julekaker, frukt, nøtter, dadler og fiken settes frem. Jeg husker godt de røde eplene far hentet fra kjelleren, og appelsiner som var en sjeldenhet.

Endelig var øyeblikket min bror og jeg ventet på, kommet. Det var ikke slik overflod som det er i dag: En fargebok med blyanter, en rød silkesløyfe, ullsokker … kanskje en genser mor hadde strikket. Alt var vi like
takknemlige for.

Roen senket seg, og mor krøllet seg sammen på gulvet foran Jøtulovnen og tok en velfortjent hvil. Vi var stille som mus for ikke å forstyrre henne, mens vi tok for oss av alle de gode kakene. Fremdeles var det mye å se frem til. 1.juledag skulle vi til tante og onkel på julemiddag. Der ble det alltid servert oksestek med surkål, og norgesglass med hermetiske kjøttkaker ble hentet fra kjelleren. Ingen hadde så gode kjøttkaker som tante. Senere i julen var det juletrefest hvor skolebarna underholdt. Vi gikk julebukk, og trodde vi skremte vettet av naboene, og lekte i snøen sammen med venner. Det var ei fin tid, og om noen spør meg om jeg er glad i julen, så er svaret: Ja! Jeg elsker adventstiden, og tradisjonene …

God jul til dere alle. Husk å ta vare på hverandre.

Inger Harriet