Jobbhverdagen min er ganske variert. Jeg veksler mellom hjemmekontor, der Annabella skrives, til turnévirksomhet med barneteater, skrivekurs, bibliotekbesøk og produksjonsarbeid for teater, samt lydstudioarbeid. Akkurat nå holder jeg på med innspilling av 16 nye sanger, som jeg har skrevet til et teaterstykke som skal oppføres i 2021. Det er superspennende når mine enkle melodilinjer får farge og form fra de ulike instrumentene. Det er fint å være aktiv i denne prosessen. Jeg elsker modulering (når melodien bytter toneart), så det vil jeg gjerne ha både her og der, og vi jobber mye med temposkifter og det å finne det rette uttrykket til hver låt.

 

Jeg skriver i perioder. Jeg skriver best når jeg har f.eks. en hel uke uten avbrytelser og virkelig kan dykke ned i mitt eget univers. Denne våren har jeg satt av skriveperioder til Annabella. Bøkene utkommer jo hver 4. uke, så jeg har noen frister å forholde meg til som jeg ikke kan tøyse med eller flytte på. Så denne våren har Annabella absolutt prioritet.

 

Jeg lette lenge etter Annabella. I og med at de andre karakterene i serien er kjente og kjære for meg, da disse er hentet fra sommermusikalen Den Gode Hensigt, som årlig settes opp i Svelvik, så var hele rammen, hele universet på plass. Det jeg manglet var hovedpersonen. Jeg var innom mange mulige varianter, før Annabella dukket opp ut av det blå. Hennes annerledeshet gjorde skrivearbeidet interessant og uforutsigbart, og dermed spennende.

 

Tida jeg skriver fra, begynnelsen av 1800-tallet, var hard. Det sies at de fattige sultet, og de rike led savn. Det var lite mat, lite midler, krigen hemmet innførsel av korn fra Danmark, det var uår, været var vrangt,

vintrene iskalde, somrene så dårlige at avlingen ble elendige. Det var år hvor alt gikk galt. Likevel er det ikke nøden og elendigheten som er i fokus i Annabella. Folket i Svelvigen hadde nemlig en stor fordel: soldatene. Folk huset dem og hadde dermed inntjening gjennom alle krigsårene. Dermed er Annabella en noe lystigere serie enn hva man kan forvente. Og jeg håper at det vil falle i smak. Og så er det jo hovedpersonen selv da; Annabella, som har sitt fore, samt Baste, som ikke er som andre. Jeg tror aldri vi får nok historier som kan bidra til å skape forståelse og takhøyde for de som ikke er som alle andre.

 

Jeg har mange jern i ilden, men jeg pleier å si at man rekker det man vil. Og mye av det jeg gjør, gir mer enn det tar. Når jeg for eksempel har vært på skolebesøk, er jeg ofte proppfull av inspirasjon når jeg forlater elevene. Jeg er heldig som kan jobbe med ting jeg elsker å gjøre. At arbeidsdagene da blir lange, gjør ingenting.

 

Den Gode Hensigt er et historisk spel/en sommermusikal som ble satt opp for første gang i 2011, og etter det årlig. Det er et stort prosjekt med mange involverte. Jeg skriver tekst og musikk, og i år som vi har tiårsjubileum, blir manuset helt nytt. Handlingen skal foregå i 1807, det året Napoleonskrigen brøt ut og Svelvigen Sjøbatteri ankom gamle Svelvigen. Annabella kommer jo til Svelvigen i 1812, fremdeles herjer krigen, fremdeles er soldatene i byen. I Den Gode Hensigt vil du dermed ikke møte Annabella, men du vil møte alle de andre: Johanne, Baste, Lovise, Olea, lensmann Fron, Lars, Anna, Petrine, Almanakka, herr Mathiesen m.fl. Det fine med dette universet er at det er så mange historier å fortelle. Så om du har lyst til å kjenne forhistorien til Annabella, vil jeg anbefale deg å ta turen til Svelvik i slutten av august. Jeg kan love deg en nydelig helaftens opplevelse ved drammensfjordens bredd. Flotte kulisser anno 1807 blir bygget opp, faktisk en hel liten bryggelandsby. Du blir tatt med på spik og moro på Revehiet hos Johanne, og du blir kjent med soldater og kjerringer anno 1807. I disse dager er vi i full gang med å caste hovedrollene i årets oppsetting. Jeg gleder meg til å avsløre årets skuespillere. Nysgjerrig på Den Gode Hensigt? se www.dengodehensigt.no

Jeg har egentlig ikke så mye fritid, men jeg forsøker å ta meg sammen innimellom, slik at det ikke bare er prosjekter og arbeid som styrer dagene. Jeg har tre døtre og et barnebarn i Oslo, og da blir det til at jeg ofte piler dit. Vi er nesten litt for glad i å være sammen med hverandre, og vi trenger ikke å gjøre så mye, det holder med å møtes og ha en god prat. For øvrig er jeg seriesluker, så når jeg rigger meg til i sofaen på kveldstid, er det Netflix, Sumo, HBO og hva de nå heter alle sammen, som gjelder. Hver dag er jeg på tur med hundene mine, Timmy og Mary, vakre omplasseringshunder av ukjent opphav, som gir mye glede og er gode kamerater å ha, og hver kveld før jeg sovner, hører jeg Storytel. Jeg rett og slett elsker lydbøker, før jeg skal sove, når jeg går tur, når jeg kjører bil osv. Siste tilskudd til fritidssyssel er gospelkor. Jeg liker å forsvinne inn i mengden og være en del av noe. Og så er det faktisk veldig hyggelig å være sammen med folk iblant!

 

 

Og når jeg virkelig har fritid, eller ferie, som det også kalles, så drar mannen min Pål og jeg til hytta vår i Arkansas i USA. USA er et ferieparadis, hvor opplevelsene står i kø. Vi styrer unna storbyer og turistfellene og finner de rareste opplevelser der en minst forventer det. På bloggen min christingp.com ligger masse reisebrev/reisetips om du har tenkt deg over dammen.

 

Gøyal. Sær. Emosjonell. Standhaftig. Kreativ.

 

Klem fra Christin