Kvinnedagen! – Hva betyr den for forfatterne?

Kvinnedagen! Hva har den betydd for våre forfattere, privat eller gjennom forfatterskapet?


Jenny Micko: 

Mine to heltinner, Lotta og Blanca lever i 1907, en tid da kvinner fremdeles ikke hadde allmenn stemmerett. Idéen om at kvinnen er underordnet mannen er rett og slett tåpelig. Derfor var det en selvfølge for meg å skape to kvinner som bryter mot den vedtatte ordningen.
Mine foreldre har lært meg å stå opp for meg selv, og det er jeg svært takknemlig for. Jeg er heldig som er født i en tid der kvinnen er fri til å ta egne valg, men det betyr ikke at kvinnedagen ikke trengs. Fremdeles er det en fordel å være mann i vårt samfunn.
Jeg liker å fantasere om hvem jeg hadde vært om jeg hadde levd på Lotta og Blancas tid. Jeg håper at jeg hadde nektet å føye meg. At jeg hadde stått på barrikadene og krevd stemmerett for alle kvinner. Men hvem vet? Kanskje hadde jeg giftet meg med mannen som min far hadde valgt for meg og født ti barn.
Jeg tviler dog …
Jenny 🙂

 


Elin Brend Johansen:

For min hovedperson Ingrid Alvestad og hennes døtre Victoria og Karen Sofie ville Kvinnedagen vært et av årets høydepunkt. De ville kledd seg i finstasen, gått i tog og fremført paroler. Karen Sofie ville ivret for kvinnehelse. Ingrid ville vært opptatt av kvinners plass i arbeidslivet. Victoria hadde skrevet glødende artikler om dagen i sitt magasin Kvinnemagasinet og ellers istemt Karen Sofie og Ingrids meninger samtidig som hun ville satt fokus på kvinners underlegne posisjon i ekteskapet og hjemmet.
Kvinnekamp har en viktig posisjon i Alvestad og jeg har benyttet meg av virkelige hendelser og kvinnesaksmøter i flere scener i serien. Jeg har latt meg inspirere av kvinnesaksforkjempere som Betzy Kjelsberg, Gina Krogh og Fredrikke Marie Qvam. Og Norges første kvinnelige lege: Marie Spångberg.
Ønsker dere en flott kvinnedag. Hvis det blir tid til å lese anbefaler jeg, foruten min egen serie Alvestad, disse bøkene som jeg har lært mye av i arbeidet med min serie:
Cecilie Arentz-Hansen: Kvinder med begavelse for lægevirksomhet (CappelenDamm)
Magnhild Folkvord: Betzy Kjelsberg: Feminist og brubyggjar (Samlaget)
Magnhild Folkvord: Fredrikke Marie Qvam: Rabaldermenneske og strateg (Samlaget)
Elin

Ellinor Rafaelsen:

Ellinor fant dette i et gammelt Alle Kvinner fra 1938, under en research, og er veldig glad vi har kommet litt lenger i 2020!

 


Frid Ingulstad:

Da jeg skrev boken om kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjelsberg, gikk det
for alvor opp  meg hvilken bragd disse kvinneene utførte og hva vi
kvinner har å takke dem for i dag.   Norge har kommet langt i i  forhold
tl mange andre land. Da Betzy på slutten av 1800-tallet fikk tigget seg
til å ta et artiumskurs, ble hun hånet og karrikert i avisene.  En
kvinne skulle være hjemme og ta seg av mann og barn. Ikke ta noen
utdannelse!  Likevel klarte Betzy både å bli leder for Norske Kvinders
Nasjonsalråd, bli Norges første kvinnnelige fabrikkinspektør og bli
viseformann for International Council of women.  Hun fikk også Kongens
fortjenestemedalje i gull.  Det er flott at vi har fått en kvinnedag til
å minne oss om disse kvinnenes kamp for kvinners rettigheter og for
rettferdighet og til å sammenlikne forholdene før med hvordan de er i dag.
Hilsen Frid

Torill Karina Børnes:

HVORDAN JEG SER PÅ KVINNEDAGEN 

Når man skriver historiske serieromaner, kommer man ikke utenom kvinnenes stilling i samfunnet. Det er jo tross alt kvinner vi stort sett skriver om. Fabrikkjenta, bondedatteren og kjøpmannsdatteren, alle hadde de en ting til felles – de manglet de mest vesentlige rettigheter.

Når man beskriver den manglende friheten og urettferdigheten grøsser både forfatter og leser. Tenk å ha det så ufritt og være så avhengig av menn i ett og alt! Det er faktisk ikke så lenge siden det var sånn. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake i historien enn til min mors generasjon.

For meg er det viktig at mine kvinnelige karakterer skal finne sin egenverdi i et samfunn der kvinner ikke er så mye verd. Utover i bøkene blir hun stadig mer bevisst seg selv og sin egen vilje, selv om spillerommet for kvinner utover de daglige gjøremål var realistisk sett svært begrenset, og det var få muligheter for kvinner å utfolde seg. Men jeg skriver fiksjon og jeg kan styre selv hvordan jeg vil at mine karakterer skal lykkes, uten at det går altfor mye utover troverdigheten.

Hvis vi ser for oss at alle foregangskvinnene, som gjennom historien har kjempet for grunnleggende rettigheter, går sammen med dagens kvinner i parader gjennom gatene, står den historiske forankringen klart og tydelig frem. Kvinnedagen er for meg den dagen vi setter fokus på det som fortsatt mangler i full likestilling, samt at vi markerer det som allerede er oppnådd. Det er viktig å minne hverandre og samfunnet på at vi lett kan miste det igjen. Kvinnekamp kan være like mye å vedlikeholde, som å oppnå nye rettigheter. Ikke minst er kvinnedagen en anledning til å fokusere på det unge jenter sliter med i dag.

Jeg tror at fellesnevneren for alle serieforfattere er at de ønsker sine høyst verdifulle kvinnelige karakterer vel, og at mye av innholdet i en serieroman dreier seg nettopp om essensen av kvinnedagen. Om ikke slutten alltid er like lykkelig, så finnes det i alle fall en kamp for forløsning, en oppreising, og ikke minst en oppnåelse av rettferdighet.

«Du er mer enn, mer enn god nok!» BlimE – Stina Talling

Hilsen Torill Karina



Annikki Øvergård: 

Kvinner da som nå

Anna fra Røros og hennes medsøstre tidlig på 1900-tallet hadde ikke noe 8. mars tog å gå i. Fra unge år av gikk hun i stedet til vannposten for å bære hjem vann til folk og dyr, hun gikk til fjøset for å stelle for dyra, og hun tok seg alene av hus og hjem da mora syknet hen og døde.

Som så mange andre kvinner i gruvesamfunnet på Røros, og i resten av landet, gikk Anna og gjorde «manns arbeid». Arbeidet hennes var likeverdig med mannens, og godt og vel det, både i timer og krav til styrke og utholdenhet. Tenkte Anna, og de andre, på at de hadde fortjent mer berøm for innsatsen de gjorde? Eller fant de tilfredsstillelse nok i å se barna vokse opp, og ha det så bra som forholdene tillot? Barna som de også hadde ansvaret for å bære frem, føde og oppdra, mens faren arbeidet i gruva og bodde på brakke, eller var ute på ukeslange turer med hest og slede som lasskjører.

Kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913, som et av de første landene i verden. Denne kampen ble drevet fram av andre kvinner enn de mange sliterne i enkle hjem og på små gårder, for de hadde sjelden tid til å stanse opp og tenke på hvor urettferdig mye var.

Likevel går det en rød tråd herfra, til vår tid, med nye utfordringer. Det er viktig at vi ikke glemmer historien, alle de sterke kvinnene som har gått forut, og bidratt til rettigheter og likeverd som unge kvinner av i dag ser som selvsagt.

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *