Noen ord fra hjemmekontoret

Først og fremst, går det bra med deg? 

Det går bra med meg og mine. Jeg har vært forkjølet, uten at jeg har vært i utlandet, og for å være på den sikre siden har jeg forholdt meg til en ukes symptomfrihet, og er derfor innendørs i selvpålagt isolasjon på andre uka. Barna er selvgående med hjemmeskole på rommene sine, og mannen min og jeg har hvert vårt «kontor» (les: senga, for min del).

 

Hvordan ser hverdagen din ut i disse merkelige tider?

Den største forskjellen er at arbeidsgiveren min KK har sendt journalistene i hjemmekontor. Jeg skriver som vanlig på dagen, og så går vi en familietur sammen om ettermiddagen. Barna har satt sammen et treningsprogram på stua, og nå har vi akkurat gjort knebøy, armhevinger og situps. Er fin motvekt til veeeeldig få skritt på telleren for tiden. Om kvelden ser mannen min og jeg på filmer som fikk oss til å le da vi var yngre – og jaggu er de ikke enda morsommere nå!

 

Er det stor forskjell fra vanlig arbeidsdager som forfatter?

Denne tiden er jo så uvanlig som den kan få blitt, så uansett om vanene kanskje ikke blir helt forskjellige, så blir livet likevel det, siden stemningen er så underlig. Gevinsten er at vi får sett mer til hverandre i familien. Og katten er veldig glad for å ha oss alle hjemme.

 

Preges skrivingen din av det som skjer nå?

Det er fort gjort å miste konsentrasjon, når det alle steder dukker opp tragedier og farer. Men jeg forsøker å disiplinerer meg til ikke å oppsøke det, og bruker fantasien som en avkopling. Innholdet i Solens Barn tror jeg ikke preges av det som skjer, og historien går sin gang. Men det betyr jo ikke at Karoline, Stine, Johan og alle de andre ikke har sine utfordringer. Likevel, det er fint å kunne dykke ned i noe som ikke handler om virus anno 2020.

 

Send noen oppmuntrende ord til leserne!

Jeg tenker på dem som er syke eller som har noen som er det – og på de i risikogruppene. Det viktigste vi gjør nå er å ikke å ta lett på isoleringen. Hver familie til sitt – så lenge det må til. Det blir til sammen en storfamilie som tenker på nasjonens beste. Vær standhaftig. Når ungene kjeder seg, husk  at vi hvert fall har sosiale medier, spill og adspredelser. Og uendelige mengder med serier og filmer. Og ikke glem, den kommer den dagen da vi skal løpe barføttes ut i gresset, imøte med en lenge savnet søster, mor eller venninne. Da vi skal høre latteren fra langbord og barneflokker, og gi hverandre en god klem. Den kommer faktisk, den dagen.

Hilsen Hege