Vår første påske på øyen

Da jeg var barn, var det aller beste jeg visste å få reise til farmor og farfar i påsken. Der skjedde det nemlig magiske greier. Farfar hadde en helt spesiell påskehane, som han satte på bordet i peisestuen. Som kjent legger ikke haner egg, og det gjorde heller ikke denne hanen, men han var altså magisk. Straks jeg forlot rommet la han både godteri og femkroninger. En slik hane skulle man hatt nå også, men jeg tror de er svært sjeldne. Ingen av våre fire haner bidrar med hverken godteri eller femkroninger, men vi er glade i dem allikevel.

Dette er vår aller første påske på gården, og vi gleder oss skikkelig. Jeg skal skrive litt på Aftenstjernen, men det blir også tid til å lese krim og gå turer. Kanskje får vi også innviet grillhytten for i år. På påskeaftenen gir min mann og jeg hverandre påskeegg, men av noen merkelig grunn er hans mye større enn mitt.

Vi spiser jo ikke dyr, så på vårt påskebord skal vi diske opp med deilig, vegansk tapas. Selv om det bare blir meg og mannen til bords, blir det veldig hyggelig. Og så har vi jo fire hunder som årvåkent følger med i tilfelle vi mister en liten bit. Ikke si det til dem, men de skal selvsagt også få påskesnop. Det skal alle dyrene få. Vi har allerede laget vitaminhavrekuler til duene som vi vet at de elsker.

Jeg ønsker deg en fin og koselig påske.

Klem fra Jenny og resten av gjengen