Idag våknet jeg litt nedtrykt, men fikk hjelp av Filip (barnebarn 24 år) til å komme i humør igjen. Han satte på mine yndlingsplater med musikken på det høyeste, hentet en av trommene sine (han har spilt i band) og jeg danset swing til tonene fra In the mood av Glen Miller, Jailhouse rock av Elvis Presley og I want you back  av The Jackson 5 mens Filip filmet. Filmen sender han rundt til sine kompiser for at de skal få noe å le av. Tenk dere selv; en 84 år gammel mormor i joggesko, høyhalset genser og olabukser som danser swing alene på kjøkkengulvet, det er klart at de får noe å le av, og det trenger vi i disse coronatider. Da oppdaget jeg at naboene begynte å åpne verandadørene og kikket bort mot  huset vårt, de lurte vel på hva den

gamle forfatterinnen drev med!  Kanskje de fikk et glimt gjennom vinduet og fikk noe å le av, de og.

Søndag var det palmesøndag. Filip hentet påskepynten ned fra loftet; en stor pappeske fullt av påskepynt, som er ca 50 år gammel! Kyllinger og pynt laget av Siv (den eldste på 60) da hun gikk i barnehagen, påskeduk med gule figurer mot brun bunn laget av Lill som ville ha vært 58, gule lys og en liten vogn trukket av en kylling med to små kyllinger sittende i vognen. Alt har sin faste plass, til tross for at vi ikke har feiret påsken hjemme på mange år.

Jeg vokste opp i et kristent hjem, far var teolog, farfar var prest i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke).  I påsken var vi hos tantene i Asker, og gikk i Asker kirke 1. påskedag og sang Påskemorgen, slukker sorgen.Påskeaften fikk vi påskeegg, Skjærtorsdag skulle man minnes Jesu lidelse på korset, og maten var mager.  Nå er påskedukene strøket og pynten på plass. Jeg ønsker dere alle så god påske som mulig i disse vonde tider.

Klem fra Frid