Hvordan VINGESLAG ble til

En ide, med link til skjult virkelighet

Jeg har en fascinasjon for det mystiske. Det skjulte. Det som lever omkring oss, som vi iblant hører om og er bevisste på at er der, men ikke kan se med blotte øyet. Det er ikke snakk om det overnaturlige, men det høyst reelle, slik det kunne ha vært om man traff de riktige menneskene, til rett tid.

Det var for et par år siden at jeg fikk ideen til Vingeslag. Hodet mitt er slik laget at det skal lite til før fiksjon og virkelighet flyter i hverandre, og som vanlig så jeg avslutningen tydeligere enn begynnelsen. Slik var det med Flammedans også, og det var en voldsom og følelsesmessig utblåsning å skrive avslutningen.

Nå har jeg altså begynt å skrive mot en ny slutt, men det blir likevel en stor forskjell, for i Vingeslag blir det langt fra så mange som hundre bøker. Flammedans var en maraton både for meg og mange av dere lesere, og jeg sender en takk til alle som har fulgt med, både dere som falt av halvveis og de mange som i skrivende stund er i ferd med å fullføre. Det har vært en fantastisk reise.

Handlingen i Vingeslag er lagt til Fosen, nærmere bestemt Åfjord. Kommer vi enda tettere, finner vi Bølsmarka. Grunnen til stedsvalget er så enkel som at broren og svigerinnen min bor der, og da jeg for noen år siden besøkte dem, falt jeg for den allsidige naturen, som på så mange måter er ulik Hadelands skoger. Spennende omgivelser, hvor personene i Vingeslag kom til meg fra forskjellige steder. De tryglet om å bli skrevet om, og nå er de i ferd med å bli foreviget i det jeg selv ønsker å kalle en kjærlighets- og spenningsserie. Romanserien har islett av noe uforklarlig, et mysterium, som jeg underveis håper vil reise noen nakkehår, og få folk til å trekke sammenlikninger i retning av vår egen tid.

Jeg føler ikke at jeg skaper karakterene i serien. De kommer til meg fullt ferdige, med utseende, personlighet og alt. Min oppgave er å skape en verden de kan bevege seg i, og hver av dem får sin rolle, i takt med- og så underholdende som sjangeren krever. Jeg ser dem tydelig, de snakker til meg og jeg til dem – et unikt samarbeid, som forhåpentligvis vil gi leserne opplevelser av å kjenne seg igjen, og samtidig bli trukket med over grensene til noe annet og gåtefullt.

Løfter er ikke noe jeg har for vane å strø om meg, men i Vingeslag kan jeg love dere noe nytt. Jeg kan love dere ekte kjærlighet mellom personer, som er i ferd med å krype under huden på meg. Sterke personligheter og menneskeskjebner, mange spunnet på egne erfaringer, men også trukket ut av historier som er blitt fortalt. For jeg har levd noen år, og er ikke blitt forskånet mer enn andre.

Stikkordene for handlingen i Vingeslag er mange: intriger, bitterhet, ren ondskap og spenning, regler som ble skrevet for flere hundre år siden, men størst av alt er kjærligheten og den menneskelige varmen. Lunhet, latter, barns uttalelser og følelser spunnet inn i den voksnes livsvev.

Maria er hovedpersonen. Et varmt og godt menneske, som blir tvunget til å bære en hemmelighet, som skal gjøre livet hennes mer utfordrende enn for de fleste. Se for dere livet i en glasskule – hvordan ville det føles å bli studert og sett på til alle døgnets tider? Iblant ble kulen løftet og ristet, og livet blir snudd på hodet, gang på gang, i noe som føles uendelig.

Og i kulissene venter karakterer på sin tur til å gå inn i handlingen. En mektig kvinne med stor kunnskap om urter. En mann med en eneste oppgave i livet.

Så er det resten – alle de som er der, men ikke kan ses.

Jane 🙂


Bli abonnent på Vingeslag!

 

 

 

 

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *