Gjenklang-omslagene er malt av Nora. Se hvordan det ble gjort!

Alle omslagene til seriebøkene er malt eller tegnet av en av våre dyktige illustratører. Mange arbeidstimer ligger bak hver illustrasjon, og i dette innlegget forteller Nora hvordan omslagene til Gjenklang ble til. Det er så gøy at en av forfatterne av serien også har laget de vakre omslagene!

Kjære leser

Det var det estetiske som lokket oss til Ellas epoke. Vi elsker det store håret, puffede ermene og de overlessede interiørene. Begynnelsen av 1900-tallet var dessuten den amerikanske gullalderen for illustrasjon. Fordi trykk ble billigere, lagde kunstnere som N. C. Wyeth, Maxfield Parrish, Howard Pyle og J. C. Leyendecker kommersielle bilder med klare farger og linjer. Vi ble inspirert av deres blanding av realisme og stilisering da vi skulle utvikle stilen til Gjenklang-bøkene.

Studie av gammelt fotografi
Studie av Sargents Elsie Palmer
Studie av J. C. Leyendecker 2
Studie av J. C. Leyendecker 1 (original til venstre)

Noe av det første jeg gjorde, var å male og tegne studier av bildene til disse illustratørene og malerne. Det hjalp for å forstå hvordan de arbeidet med farger, komposisjon og flater.

I mellomtiden satt Hannah sammen en fargepalett for seriedesignet, inspirert av fargene som var populære på Ellas tid. Som research brukte hun blant annet den fabelaktige boken The Anatomy of Colour av Patrick Baty. Vi visste allerede at vi ville bruke en spesiell grønntone som heter Scheele’s green. Den klare, grønne fargen kom fra arsenikk, og flere medlemmer av overklassen ble forgiftet av den fasjonable fargen, for eksempel ved å bruke den i tapetet. I Gjenklang-paletten har grønnfargen fått navnet arsenikkgrønn – vakker, men dødelig.

Når man skal male realistiske karakterer, er det gull verdt å ha modeller. Heldigvis stilte Hannahs fetter, lillesøster og hennes venninne opp til fotografering i det improviserte fotostudioet vårt på Sagene. Vi fikk til og med låne tidsriktige dresser av en kamerat med sans for herre-vintage!

Modellene gjorde en kjempejobb, og vi fikk et lite bibliotek med referansebilder av Lucas, Jenny og Ella.

I og med at ingen av modellene var fylt 20 (og at vi dessuten opererte med et minimalt budsjett) er ‘konjakken’ i disse glassene en blanding av vann og soyasaus.

Da vi hadde referansebilder, farger og maleteknikken på plass, var vi klare til å begynne. Jeg satte sammen en kollasj av bildene vi hadde tatt, samt et fotografi av et tog og et historisk bilde av en sjåfør som skulle være onkel Alfred. Det første jeg gjorde er ganske enkelt å male enkle linjetegninger i et eget lag over fotografiene. Slik fikk jeg et slags ‘skjelett’ til bildet. Deretter la jeg ned grunnfarger, dels fra paletten Hannah satt sammen og dels hentet fra klassiske billedkunstneres malerier. Jeg liker spesielt godt fargene til Cezanne, og pleier å ha bildene hans oppe i bakgrunnen når jeg maler.

Så er det så enkelt og vanskelig som å fylle inn detaljene. I begynnelsen hadde jeg referansebildene oppe, men til syvende og sist må man stole på øynene sine. Dessuten endrer vi litt på karakterenes hår, farger og ansiktsform. Lucas får for eksempel tykkere øyenbryn, og Jenny må selvfølgelig ha rødt hår og fregner.

Deretter justerte jeg farger og kontraster ved hjelp av Photoshops justeringslag. Dette er en av de virkelig store fordelene ved å male digitalt, og gjør at jeg sparer mye tid.

Til slutt fikk jeg Hannah til å se på det. Hun oppdager ofte ting som jeg har sett meg blind på, som anatomiske feil eller deler av bildet som er underarbeidet. Hun skriver alt sammen ned på en liten lapp, og jeg har den ved siden av datamaskinen når jeg gjør det siste ferdig.

Å male et bokomslag er mye arbeid, men med lydbok, en stor kanne med kaffe og kjeks parat, kan jeg ha et omslag ferdig på to arbeidsdager. Omslaget til første bok tok likevel mye lenger enn dette, fordi alt var nytt. Jeg brukte lang tid til på å finne ut hvilke pensler, farger, metoder og programvare jeg skulle bruke. Illustrasjonene du finner inni bøkene har jeg for eksempel tegnet på iPad-en, mens omslagene er malt i Photoshop på PC-en vår.

Men selv om det har vært mye prøving og feiling, var alt sammen verdt det da vi kunne åpne boksen med forfattereksemplarer og plukke opp en bok som vi både hadde skrevet og illustrert!

Vi håper dere liker omslagene, og vi gleder oss til å vise dere resten av bøkene!

Nora og Hannah ❤


Vil du lese mer om eller abonnere på Gjenklang? Da kan du klikke her!

 

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Nora Dåsnes og Hannah Mileman

Nora og Hannah (begge f. 1995) begynte å dikte opp historier sammen for å få timene til å gå. Tre år senere vant de NorskeSeriers manuskonkurranse. Bidraget ble med i kofferten til Kingston University i London, hvor de fortsatte å skrive ved siden av bachelorgraden i illustrasjon og animasjon.  I 2017 flyttet de hjem igjen til Oslo, hvor de arbeider fulltid med skriving, illustrasjon og tegneserieskaping for både barn og voksne. «Gjenklang» er deres første romanserie.