Sommerprat med Nora og Hannah

Sommerens store seriesnakkis har uten tvil vært Gjenklang. Bok 1 har fått supre anmeldelser, og fredag 7. august er endelig bok 2 i butikkhyllene. Gjenklang er skrevet av Hannah Mileman og Nora Dåsnes, to hittil ukjente jenter for alle serielesere. Vi har derfor tatt en prat med duoen, slik at du blir litt bedre kjent med «hjernene» bak den fine bokserien.

Har dere alltid skrevet?

Nora: Jeg tror vi begge har funnet på historier hele livet. Å skrive fortelling var det aller beste på skolen, og jeg husker også at jeg lagde små bøker ved å brette papir som jeg tegna og skrev i.

Hannah: Fortellinger har alltid vært en stor del av livet mitt, fra jeg ble lest for som liten, til jeg fortalte skrøner og spøkelsesfortellinger til venner. Moren min har tatt vare på en stabel bøker fra barndommen fulle av tegninger og skrevne historier.

Når begynte dere å skrive sammen?

Nora: Det var sommeren mellom første- og andreklasse på videregående. Da hadde vi kjent hverandre i ett år, og lest hverandres tekster og gitt tilbakemelding. Vi holdt egentlig på med hvert vårt bokprosjekt, men jeg hadde vært mer og mer aktiv i historien til Hannah. Og så spurte hun, nesten litt sjenert og formelt sånn som når man spør om man skal være sammen, om jeg ville skrive bok sammen med henne. Og det ville jeg!

Hvordan føltes det å vinne NorskeSeriers manuskonkurranse i 2014 (hurra!)?

Nora: Helt fantastisk! Det å få bekreftelse fra et stort forlag om at forfatterdrømmen din er verdt å følge, gjorde mye for selvtilliten min. Både kunstnerisk, men også ellers i livet. Det føltes som om alt var mulig, om man bare prøvde seg.

Hannah: Absurd. Jeg var jo så liten da, så jeg tror ikke jeg forsto tyngden og prestisjen det er å få kontrakt med et stort forlag. Jeg synes bare det var kult med prosecco og kake!

Så gikk veien til England. Hva studerte dere der?

Vi tok en bachelorgrad på Kingston som het Illustration Animation. Der lærte vi om visuell kommunikasjon og man fordypet seg i enten illustrasjon eller animasjon. Vi valgte illustrasjon begge to.

Nora illustrerer digitalt meg tegnebrett og PC, i Kingston Upon Thames, Greater London, 2017

Og nå er dere i Norge igjen. Hva gjør dere når dere ikke skriver på Gjenklang?

Nora: Jeg skriver og tegner egentlig bare enda mer. I vår ga jeg ut min første tegneserieroman for barn, Ti kniver i hjertet, og jeg håper jeg vil klare å fortsette å tegne og skrive på fulltid fremover. Sånn ellers liker jeg å lage mat, strikke, lese, se film og gå på tur i byen. Også prøver jeg å få trent, da. Yoga er for eksempel veldig fint for stive forfatternakker.

Hannah: Jeg skriver på et par andre bokprosjekter, reiser for å besøke kjæresten i England og drømmer meg bort i kunst, film og interiør. Jeg er veldig glad i venner og familie, så fritiden tilbringes på kafé, søndagsmiddager og drikking av hjemmelaget vermut.

Nora ga i vår ut «Ti kniver i hjertet», en tegneserieroman for barn.

Fortell litt om serien deres! Hvem er den for?

Nora: Gjenklang er for deg som liker spenning, «slow burn»-romanse og fortellinger om sterke vennskap! Vi interesserer oss begge for norsk og europeisk historie, samfunn, politikk og kvinnekamp, noe som gjenspeiles i fortellingen. Handlingen er satt i en veldig spennende epoke, og jeg er virkelig oppriktig glad i alle karakterene og håper det vil smitte til leserne.

NORA OG HANNAS FAVORITTER

Sted

Nora: Jeg elsker å være livsnyter i Nord-Italia og kunstner i London, men aller høyest kommer venner og familie, og dem er det flest av i Oslo. Dessuten er det få hovedsteder med så mye grønt!

Hannah: Jeg har reist mye, ettersom jeg har familie rundt om i både Europa og Amerika. Men jeg vender oftest tilbake til området mellom Sveits og Italia, og de små, sjarmerende landsbyene i Sør-England.

Blomst

Nora: Forglemmegei! Verdens fineste blåfarge.

Hannah: Moren min elsker orkideer, men jeg synes de ser ondskapsfulle ut. Mormor liker stemorsblomster, som har små, morske fjes. Jeg foretrekker grønne planter, jeg.

Hobby

Nora: Matlaging er aller best, men nylig har jeg fått veldig sansen for strikking også. Av samme grunn, det at man kan lage noe fra bunnen og ha kontroll over prosessen. Også er det deilig å gjøre noe med hendene i dette digitaliserte livet.

Hannah: Det er vel egentlig Nora som er hobby-dronningen, men jeg liker planter, innredning, mixology, hjemmelaget hudpleie og å stikke nesa i andres privatliv.

Farge

Nora: Verderns vanskeligste spørsmål! Men akkurat i dag er det blå. Forglemmegei-blå.

Hannah: Vi er illustratører, så dette var et vanskelig spørsmål. Men i det siste har det gått i grønt. Pistasjgrønn, arsenikkgrønn, busegrønn – ja!

Årstid

Nora: Sen vår og tidlig sommer, når det er aller lysest! Da får jeg så mye energi.

Hannah: I hvert fall ikke vinteren. Jeg liker ikke kulde og tar ofte dårlig vær som en personlig fornærmelse. Må nok bli sensommer.

Sommermat

Nora: Alt av friske frukter og bær! Vannmelon, aprikoser, markjordbær, blåbær fra skogen og molter fra fjellet.

Hannah: Sjømat! Fersk krabbe med sitron og majones. Og potetgull.

Sommerdrikk

Nora: Iskaffe når man skal gire opp og spritz når man skal gire ned.

Hannah: Te, hele året rundt. Men jeg er også glad i både spritz og vermut, begge med en diger appelsinskive og masse is.

Reisemål

Nora: Nå som det ikke er lov til å reise ut av Norge, lengter jeg jo bare sørover! Til Nord-Italia, Hellas, Sør-England eller kanskje helt til Vietnam. Men så er jeg også veldig glad i hytta på Nøtterøy, så jeg skal nok klare meg.

Hannah: Jeg vil gjerne tilbake til Hellas og øyhoppe, lete rundt i ruiner, og spise ferskoster, solmodne tomater og krydret honning.

Gjøremål på varme sommerdager

Nora: Ligge under et tre og lese med en kurv jordbær, svømme en tur i saltvann, samle sammen venner og dra på piknik.

Hannah: Aller helst vil jeg være ute på havet i båt og stirre opp i en svimlende blå himmel.

Gjøremål på våte sommerdager

Nora: Løpe en tur, bruke hele dagen på å lage en forseggjort middag, sløve på sofaen med en god film og et fjell med popkorn.

Hannah: Varmt sommerregn er faktisk noe av det beste jeg vet. Da er det ekstra magisk å løpe fra museum til museum, komme hjem gjennomvåt, skrelle av seg klærne og lage en kopp te.