En måned har gått siden Brenninger ble lansert, og vi har tatt en prat med den nybakte serieforfatteren. Hvordan synes Karen det er å se serien sin i butikkhyller over hele landet?

Hei, Karen! Først og fremst: Gratulerer så mye med Brenninger! Leserne har vært utrolig begeistret – første bok i serien får fantastiske anmeldelser. Hvilke reaksjoner har du selv fått? 

– Jeg har fått kjempefine tilbakemeldinger på første bok, både fra kjente og ukjente. Omtaler fra bloggere har vært rørende, og jeg blir så takknemlig av å lese hva folk skriver i sosiale medier, både offentlig, men også private meldinger.

Hvordan har de siste ukene vært? Tenker at det var en utrolig opplevelse å se sin egen bokserie i butikkhyllene?

– De siste ukene har vært veldig spesielle. Fra å sitte og skrive alene på loftet til å se resultatet stå i butikkhyllene, er et ganske stort spenn. Jeg må innrømme at jeg har vært innom en del flere matbutikker enn til vanlig når boken først kom ut, men det er veldig inspirerende å se at boken finnes selv på de mest bortgjemte plasser her i landet. Det er jo en lang prosess fra teksten jeg skriver til det ferdige resultatet, og jeg er utrolig glad for å ha et så godt team i ryggen, som gjør det hele mulig.

Du skriver jo under pseudonym. Har noen klart å avsløre hvem du er?

– Nei, ingen har avslørt hvem jeg er, og kanskje er det ingen grunn til å avsløre det heller. Jeg har alltid ment at historien er viktigere enn personen som skriver den. Det er noen som spekulerer i hvorfor jeg skriver under pseudonym, og jeg vil avkrefte at jeg ikke vil stå for det jeg skriver, for det gjør jeg absolutt. Kjernen av mitt forfatterskap er å fortelle gode historier og å skape levende univers, sånn har det alltid vært (dette kunne jeg ha snakket om i timesvis). ?

Bok 2 er allerede i salg. Kan du gi noen hint om hva som skjer i de neste bøkene? Hva kan vi glede oss til videre?

– Masse! Jeg bet meg merke i en omtale av boken, hvor en blogger både håpet og ante at det ville skje uventede ting i serien, og det gjør det absolutt. Jeg er litt allergisk mot gjentagelser, så jeg prøver hele tiden å drive historien frem mot nye fronter og hendelser. Selv om sentrum for serien springer ut fra Holmsund, så kommer det til å foregå mye andre plasser også, som på fjellet, i byer og ikke minst, øyer.

Apropos Holmsund: En leser lurte på hvor Holmsund ligger. Er det et spesielt sted du har sett for deg?

– Holmsund er en salig blanding av steder jeg har besøkt og plasser jeg ikke har klart å slippe taket på. Men det er en merkelig ting, når en skriver (eller leser) er det noen ganger som om områder og plasser fylles ut av seg selv. Det er dette jeg tenker på med et levende univers. Selv om de viktigste stedene i Holmsund er satt i stein, vil likevel hver eneste leser ha sitt eget Holmsund i hodet når de leser, og det syntes jeg er fantastisk. Det samme gjelder personene og livet de lever. Rent geografisk tenker jeg at Holmsund ligger et sted nord for Stad, men sør for Ålesund.

Helt til slutt: Hvordan ser en typisk skrivedag ut for deg? 

– En typisk skrivedag er å lage en kanne kaffe eller te, sette på litt lav musikk (eller bare lyden av bølger og måseskrik). Deretter leser jeg det siste jeg har skrevet, for å komme inn i historien. For min del er det utrolig viktig å ikke ha så lange opphold mellom skrivedagene, da tar det ofte lang tid å komme tilbake til universet. Selv om det kan kjennes litt tungt enkelte dager, er det bedre å skrive noen hundre ord enn ingenting. Noen dager bruker jeg mer tid på research enn teksten, men da går det gjerne lettere når jeg først begynner å skrive igjen.

Her er et bilde av skrivestedet mitt. Akkurat nå har jeg en del tomatplanter til selskap, og ellers ser jeg at det kanskje er på tide å vaske vinduet. ?

Tusen takk for en fantastisk serie så langt, Karen! Vi gleder oss til å følge Eir videre. ❤

---