Kjære alle mine trofaste lesere.

En deilig varm sommerdag i mai var familien samlet i hagen til Siv, datteren min, og prøvde å glemme pandemien. Da utbrøt min svigersønn plutselig: «Tenk om dette hadde vært i julen!» Vi så forskrekket på ham og grøsset, men slo oss snart til ro. Det var lenge til jul, og innen da var nok alt som før igjen.

Nå står julen like om hjørnet. Hvordan vil den bli i år? Uten familieselskaper, nesten uten kontakt med andre i det hele tatt. Kanskje det ikke er plass i kirken på julaften engang?

I november kjørte Arnulf og jeg bortover Holtveien, ikke langt fra der vi bor. Da så jeg til min overraskelse at julelys var tent i nesten alle hagene. To uker før desember! Siv forklarte: «I disse tider trenger vi litt oppmuntring.» Vi dro rett hjem og fant frem utelysene, og nå glitrer det både på verandaen og på hekken.

Nå skal jeg opp på loftet og finne frem all julepynten: nissehuset, alle smånissene, julekrybben, (som jeg en gang fikk i gave fra en treskjærer i Nidarosdomen), de røde  juledukene, adventstaken og alle de store nissene. Den største nissen pleier å stå ved siden av TV-n, og den litt mindre, som søsteren min har laget, har sin faste plass i den lille barnestolen.

For noen år siden bestilte jeg et nissehus fra et blad. Nissehuset var laget i Kina og var ikke så veldig dyrt. Jeg elsker nisser og nissehus! Arnulf dro og hentet det og kom hjem med en diger pakke. To av barnebarna, Filip  og Fanny, sto og trippet av iver mens vi pakket opp. Det var da forunderlig så stor pakken var! Det måtte være mye embalasje!  Jeg hadde trodd at den var akkurat passe til å stå midt på spisebordet, men der tok jeg feil. Nissehuset var nesten en meter langt, i to etasjer og hadde til og med fiskekjelke og sparkstøtting som skulle stå utenfor!  Samt juletre, julenisse med sekk og flere andre ganske store nisser!

Forskrekkelsen gikk over til latter, vi lo så vi gråt. Vi var alle med på å plassere alle nissene som fulgte med, juletreet, gavepakkene, møblene og sengene i annen etasje. Heldigvis har vi et reserve-spisebord (som jeg vant i Hjemmets romankonkurranse for 60 år siden). Nissehuset og utstyret fylte hele bordet! Det er den morsomste førjulsdagen jeg har opplevd!

La oss prøve å finne på noe som får oss til å glemme det vi IKKE har denne julen. Det trenger ikke å være et digert nissehus, men noe å glede og more oss over.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et lyst og godt nytt år .

Varme hilsener fra Frid

Julehilsen 2020