For ni år siden lanserte vi Skjærgårdsliv på en båt i Drøbaksundet, med levende musikk, boksignering og strålende sol. Nå er bok 50 i salg, og det er også den aller siste vi får lese om om livet i idylliske Drøbak. Vi ønsker å takke Jeanette, og Jeanette ønsker å takke deg, så her får du begge deler! ?
Takk for følget, kjære lesere!
Skjærgårdsliv ble navnet på serien jeg begynte å skrive for ti år siden. Jeg syntes navnet passet så godt til den serien jeg ville skape. I 1997 flyttet mannen min og jeg til Drøbak, og vi stortrivdes her fra første stund. Lenge drømte jeg om å skrive en serie herfra. Så en dag da jeg ruslet rundt i Drøbaks gater, over brosteinene på torget, forbi Julehuset og Julenissens postkontor, videre gjennom bjørkealleen til kirken og inn porten til Badeparken, kom jeg på ideen om å legge et hotell akkurat der. Drøbak Strandhotell skulle det hete. Litt opp i skråningen, med vakker utsikt mot fjorden, der gjestene bare kunne løpe ned til sjøen for å ta seg et bad. Et skikkelig idyllisk badehotell med mye hygge, men der det også skjedde dramatiske ting.
Tenk at det skulle bli 50 bøker i Skjærgårdsliv. Jeg hadde ikke trodd det. Jeg var så sikker på at serien bare ble på mellom 20 og 30 bøker. Men så var det denne historien da, som ikke ville slippe taket. Og at jeg bor i samme by som karakterene jeg skriver om, hadde også mye å si. Da jeg ruslet rundt i Drøbak, kunne jeg så lett se for meg hvordan Josefine, Tulla, og gjengen på Drøbak Strandhotell beveget seg rundt, og hva som skjedde med dem.
Det var vemodig å skrive siste setning i Sjærgårdsliv, for det har vært en fryd og en glede å skrive denne serien. Det var veldig trist å skulle ta farvel med dette universet som jeg har blitt så glad i. Samtidig var det naturlig å stoppe nå. Det er så mange andre historier jeg også har lyst til å fortelle, og jeg gleder meg veldig til å vise dem frem.
Tusen takk for følget, alle fine lesere. Jeg er så takknemlig for den begeistringen og interessen dere har vist for serien min. Uten dere kunne jeg ikke vært forfatter, så jeg er dypt takknemlig! Og takk til Cappelen Damm, og til mine to supre redaktører som er så dyktige. Vi har vært et veldig godt team. Og tusen takk til illustratør Eline Myklebust Madsen, som har illustrert de vakre forsidene. Jeg skulle veldig gjerne hatt hennes talent! ?
Og så ønsker jeg dere alle en kjempefin påske, og håper at dere vil følge meg videre på reisen.
Beste hilsen fra Jeanette
Kjære Jeanette!
Den aller siste boken i Skjærgårdsliv har nå kommet ut til alle dine mange hengivne lesere, og en imponerende milepæl er nådd. Tenk, 50 bøker! Helt siden den første boken i serien så dagens lys i 2012, har vi fulgt Josefine og Martine fra den dagen de kom til Drøbak for å bo hos tante Tulla. Gjennom disse i begynnelsen så unge jentene har du sakte, men sikkert introdusert oss for et stadig større og mer fargerikt persongalleri, og ikke minst har du latt oss få bli kjent i byen du bor i. Om Strandhotellet og menneskene i og rundt det ikke eksisterer i virkeligheten, gjør de idylliske omgivelsene det, og romanfigurene i dette universet du har skapt, bidrar til ikke bare å levendegjøre Drøbak, men også selge det inn som en attraktiv turistdestinasjon.
Men heldigvis er virkelighetens Drøbak langt mer fredelig enn den versjonen av byen du skriver om, for gjennom de 50 bøkene dine har du tatt livet av et anselig antall mennesker der! Spenning og dramatikk er sentrale elementer i skrivingen din, men det skorter ikke på romantikk heller. Når vi nå setter sluttstrek for serien, er det med en visshet om at alt har ordnet seg til det beste for våre helter, og vi kan senke skuldrene. Og glede oss til en ny serie fra deg, når den kommer.
Takk for nå, Jeanette!
På vegne av alle dine lesere og oss i forlaget: Hege, redaktøren din
