I Feriekolonien blir vi, som serietittelen antyder, tatt med til en feriekoloni ved Oslofjorden på 50-tallet. Her blir vi kjent med lærerinnen Ragnhild, som skal arbeide på Tangholmen i sommerferien. Men hva er egentlig en feriekoloni? Martine gir oss her en liten innføring!
Rikelig føde, frisk luft og moralsk opprustning i landlige omgivelser
Feriekoloniene ble innledningsvis oppstartet av en komité nedsatt av Kristiania Arbeidersamfund, etter inspirasjon fra lignende sommerleirer i utlandet. Et landlig opphold på sommeren hadde helsemessig gevinst, især for syke og svake barn. I starten ble barna innkvartert på bondegårder, men etter hvert begynte man å leie, deretter bygge, egne feriekolonier hvor barna kunne samles. I 1919 ble driften av feriekoloniene overtatt av Oslo kommune, og ble samlet under navnet «Oslo kommunale feriekolonier».
Etter hvert som industrialiseringen lokket mennesker fra landet til byene, oppsto en ny arbeiderklasse. I Oslo skapte dette et tydelig skille mellom øst og vest. Dårlige boforhold, uten plass til lek verken inne eller ute, dårlig ernæring og fare for sykdommer. I feriekoloniens opprinnelse var oppholdet en slags fattigforsorg til de som trengte det aller mest. Foreldrene søkte om ferieplass via skolen og i søknadsskjemaet måtte det svares for alt fra størrelsen på leiligheten til foreldrenes inntekt. Oppholdets primære oppgave var å sørge for god ernæring, mye sol og frisk luft, sjøbad og avslapping. I tillegg skulle barna lære seg god oppdragelse og få plukket av seg dårlige vaner. De skulle bli gode samfunnsborgere, rett og slett!
Selv om velstanden økte blant folk i byene på 50-tallet, holdt feriekoloniene fram med å være populære. Alle plasser ble fylt. Derimot var det vanskeligere å få tak i skikket personale. Stillingen som bestyrerinne bar mindre preg av utskiftning, men blant tantene var det stort gjennomtrekk. Lønnen var ikke noe å skryte av, og man var jo strengt tatt på jobb hele døgnet i de seks ukene kolonien varte. Derimot fikk man tilbringe sommeren i herlige omgivelser. Slående badedrakter, solbadolje og ukeblader var nok fast innslag i fritiden. Det var imidlertid ikke tantenes oppgave å herje og leke med barna. Feriegjestene måtte pent underholde seg selv, mens tantene sørget for den materielle tryggheten som lå i oppredde senger, blankskurte gulv og nybakte brød.
Om feriekoloniene virkelig lyktes i å skape bedre samfunnsborgere vites ikke, men den dag i dag er det fremdeles mange som har lykkelige minner etter sommeren på feriekoloni.
Har du lyst til å abonnere på Feriekolonien?
I velkomstgave får du første bok i abonnementet!