Føde og frisk luft i landlige omgivelser

I Feriekolonien blir vi, som serietittelen antyder, tatt med til en feriekoloni ved Oslofjorden på 50-tallet. Her blir vi kjent med lærerinnen Ragnhild, som skal arbeide på Tangholmen i sommerferien. Men hva er egentlig en feriekoloni? Martine gir oss her en liten innføring!

 

Rikelig føde, frisk luft og moralsk opprustning i landlige omgivelser

Feriekoloniene ble innledningsvis oppstartet av en komité nedsatt av Kristiania Arbeidersamfund, etter inspirasjon fra lignende sommerleirer i utlandet. Et landlig opphold på sommeren hadde helsemessig gevinst, især for syke og svake barn. I starten ble barna innkvartert på bondegårder, men etter hvert begynte man å leie, deretter bygge, egne feriekolonier hvor barna kunne samles. I 1919 ble driften av feriekoloniene overtatt av Oslo kommune, og ble samlet under navnet «Oslo kommunale feriekolonier».

Oslo, 1954. Foto: Nasjonalbiblioteket
Bygård i Oslo på 50-tallet. Foto: Nasjonalbiblioteket

Etter hvert som industrialiseringen lokket mennesker fra landet til byene, oppsto en ny arbeiderklasse. I Oslo skapte dette et tydelig skille mellom øst og vest. Dårlige boforhold, uten plass til lek verken inne eller ute, dårlig ernæring og fare for sykdommer. I feriekoloniens opprinnelse var oppholdet en slags fattigforsorg til de som trengte det aller mest. Foreldrene søkte om ferieplass via skolen og i søknadsskjemaet måtte det svares for alt fra størrelsen på leiligheten til foreldrenes inntekt. Oppholdets primære oppgave var å sørge for god ernæring, mye sol og frisk luft, sjøbad og avslapping. I tillegg skulle barna lære seg god oppdragelse og få plukket av seg dårlige vaner. De skulle bli gode samfunnsborgere, rett og slett!

Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket

Selv om velstanden økte blant folk i byene på 50-tallet, holdt feriekoloniene fram med å være populære. Alle plasser ble fylt. Derimot var det vanskeligere å få tak i skikket personale. Stillingen som bestyrerinne bar mindre preg av utskiftning, men blant tantene var det stort gjennomtrekk. Lønnen var ikke noe å skryte av, og man var jo strengt tatt på jobb hele døgnet i de seks ukene kolonien varte. Derimot fikk man tilbringe sommeren i herlige omgivelser. Slående badedrakter, solbadolje og ukeblader var nok fast innslag i fritiden. Det var imidlertid ikke tantenes oppgave å herje og leke med barna. Feriegjestene måtte pent underholde seg selv, mens tantene sørget for den materielle tryggheten som lå i oppredde senger, blankskurte gulv og nybakte brød.

Om feriekoloniene virkelig lyktes i å skape bedre samfunnsborgere vites ikke, men den dag i dag er det fremdeles mange som har lykkelige minner etter sommeren på feriekoloni.

Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foto: Nasjonalbiblioteket

Har du lyst til å abonnere på Feriekolonien?

I velkomstgave får du første bok i abonnementet og en stilig solhatt! Du kan velge mellom rosa eller blå.

Klikk her for å abonnere på Feriekolonien og få bøkene rett hjem i postkassa!

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Martine Strømsnes

Martine Strømsnes (f. 1990) kommer opprinnelig fra Narvik, men bor nå i Bodø. Martine debuterte med «Sølvbåndet» i 2014, mens «Feriekolonien» ble lansert i 2021.