Det er vel knapt noe annet tiår som byr på mer raffinert badetøy enn 50-tallet?
Her er det prikker, sløyfer, striper og mønster i skjønn forening. Badetøyets tilskjæring fremhevet den karakteristiske silhuetten, timeglassfasongen, som for mange er selve definisjonen av 50-tallet. Med tilbehør som lekre solbriller og hodetørklær og badehetter for å beskytte håret mot solbleking og saltvann, ble stilen komplett. Inspirasjonen fra 50-tallet er stadig vekk aktuell når sommerens nye badetøy kommer frem i butikkene.
Badedrakten i moderne forstand ble først populær på 1920-tallet, da folk begynte å tilbringe tid i solen som fritidsaktivitet. Frem til da hadde brunfarge vært for arbeiderklassen. Nå fikk plutselig alle behov for lette plagg til sol og bad.
Figgjo var en norsk trikotasjefabrikk som produserte badetøy allerede fra 1920-tallet. Nye design var basert på impulser direkte fra Paris.
Den todelte badedrakten – bikinien – ble lansert i 1946. Den ble først sett på som svært umoralsk, men allerede på 50-tallet begynte bikinien å bli allemannseie blant norske kvinner.
Hadde du ikke mulighet til å kjøpe deg siste mote innen badetøy, så kunne du alltids strikke selv. Alle Kvinners Blad bød på oppskrifter på flere lekre badedrakter, bikinier og badebukser. Om husmoren var flittig nok, kunne hun kle opp hele familien i hjemmestrikkede strandantrekk.
Og hvilket garn bruker man til slike kreasjoner, spør du kanskje? «Lett badedraktgarn», står det i oppskriften. Mon tro hva de foreslår om jeg tar en tur i garnbutikken?
Mot slutten av 50-tallet begynte det å produseres stoffer som var mer praktisk til bruk på badedrakter, som spandex. Inntil den tid var det ikke mye stretch å hente i badetøyet. Jeg ser for meg at de nye stoffkvalitetene må ha blitt godt mottatt av både kvinner og menn. Særlig strikket badetøy kunne nok fort bli både tungt og sigent etter noen turer i vannet. 🙂
Feriekolonien av Martine Strømsnes er i salg nå!
Er du klar for litt herlig sommerstemning i skjærgården? I Martines nye romanserie blir du tatt med på et helsebringende og uforglemmelig opphold på feriekolonien. Velkommen tilbake til de glade 50-åra!
Året er 1954. Ragnhild er 23 år, og stortrives med å være lærerinne for en vilter gutteklasse midt i Oslo. Men sommerferien nærmer seg, og hun gruer for å reise hjem til Hedmark. Der venter en forsmådd kjæreste – og en mor som viser liten forståelse. Da en fremmed kvinne gir Ragnhild et uventet råd, er valget enkelt. Men kan et opphold på en feriekoloni kurere hjertesorg, eller vil det bare skape større forviklinger?
«Jeg har storkost meg på Tangholmen.»
Janita Nordli, serieleser
«En strålende og lun fortellerstemme.»
Tone Loeng, bokblogger