Synnøve Eriksen er en av Norges mest leste forfattere. Nå er hun aktuell med sin syvende romanserie, denne gang av den utradisjonelle sorten. Vi har tatt en prat med Synnøve om Der stiene møtes, som er en eventyrlig og annerledes kjærlighetshistorie.

I Synnøves nye romanserie blir du kjent med unge Olea, som en sensommerdag i 1830 kommer vandrende til en gård i Gudbrandsdalen. Hun tas vel imot av kokka og tjenestepiken, men herskapet skjuler flere hemmeligheter. Samtidig herjer en røverbande i bygda, og snart kastes Olea inn i et forrykende eventyr …

Ingen tradisjonell serieroman

Der stiene møtes er ingen tradisjonell serieroman, men en grensesprengende beretning fra en annen tid, med stadig skiftende scener og nye steder. Synnøves forrige serie, Jordbærdamene, tok leserne med til en drabantby i Oslo på 50-tallet. Der stiene møtes starter i eventyrdalen Gudbrandsdalen.

– Jeg har allerede mottatt rosende tilbakemeldinger fra mine mest trofaste lesere. De berømmer meg for at jeg overrasker med noe helt nytt. Det er også min intensjon, at jeg fornyer meg for hver serie. Det blir altfor lettvint å kun skrive fra samme tidsepoke og hele tiden legge handlingen til det samme geografiske området. Spranget er stort fra 1950-tallets Jordbærdamer til Olea og Eugens eventyrferd på begynnelsen av 1800-tallet. Slik skal og bør det også være, forteller Synnøve.

Etterkommer av vandrere

Der stiene møtes er en fortelling om mennesker som lever utenfor storsamfunnet. De ble nedsettende omtalt som meltravere og skøyere, men selv kalte de seg schooien.

– Schooien betyr vandrere på nederlandsk. Olea og følgesvennene hennes er etterkommere av nederlandske og tyske handelsfolk, som vandret rundt i landet og solgte varene sine fra skrepper eller håndkjerrer. De snakket rodi, et blandingsspråk av norsk, nederlandsk, tysk og jiddisk, da mange av de tyske skreppeselgerne var jøder, forteller Synnøve.

Som foreldreløs av omstreiferslekt, blir Olea utsatt for urett og fordommer. Sammen med sine trofaste følgesvenner deler hun både skjebne og en drøm om engang å finne sitt eget sted. Veien dit blir lang og kronglete – og farefull.

– Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en ganske annen romanserie, men Olea og Eugen kom til meg og insisterte på at deres fortelling måtte komme først. Plutselig var de bare der, disse barna av fattige vandrere, og jeg ble nødt til å ta et dypdykk i historien for å finne ut mer om dem, sier Synnøve.

– Jeg håper mange lesere blir med på den eventyrlige ferden, og at de blir like glade i Olea, Eugen og følgesvennene deres som jeg har blitt.