Forbudt kjærlighet og mørke hemmeligheter

Bli med til sjarmerende Fredrikstad på 20-tallet! 17. juni kommer det en ny serie fra Jeanette Semb, forfatteren av Solgård og Skjærgårdsliv. Familien på Villa Solgry er en oppslukende serie på 20 bøker – spekket med kjærlighet, dramatikk og mysterier.

I Jeanettes nye serie møter du 23 år gamle Ellinor, som sammen med sin ti år gamle niese, Anni, kommer til byen for å arbeide som guvernante i herskapshuset Villa Solgry. Der håper hun å finne svaret på hvem som er Annis far, en hemmelighet som Ellinors avdøde søster tok med seg i graven…

Abonnerer du på en serie fra NorskeSerier? Da får du første bok i serien automatisk tilsendt i begynnelsen av juni.

Lyst til å abonnere? Som alltid får du første bok i abonnementet. I velkomstgave får du et vakkert halstørkle i nydelige blåtoner. Bestill her!

Fantastisk bok! Jeg levde meg inn i fortellingen, og gleder meg til fortsettelsen. Terningkast 6!

Bente Bjørnseth, serieleser

OM SERIEN:
Fredrikstad, mai 1927: Da Ellinor kommer til Villa Solgry i Fredrikstad, er det ikke bare arbeidet som guvernante som lokker. Med seg har hun niesen Anni, som hun har hatt ansvar for etter søsterens tragiske død, og et brev søsteren etterlot seg. I brevet ber hun Ellinor ta seg arbeid på Villa Solgry, der hun selv hadde post som tjenestepike, i håp om å sikre Annis fremtid.

Hun hadde lest brevet mange ganger, men ikke vist det til Anni. Niesen skulle nok få se det når tiden var inne. Men alt måtte gjøres i riktig rekkefølge. Faren til Anni befant seg på Villa Solgry, og før hun sa noe til Anni, måtte Ellinor finne ut hvem han var.

Kanskje du har lest noen av Jeanettes andre bøker eller serier? De siste årene har det bokstavelig talt strømmet bøker ut fra PC-en hennes! I I mars utkom den 50. og siste boken i romanserien Skjærgårdsliv. Jeanette har også nylig gitt ut en krimbok med handling fra Hvaler, Det hun så, som er den første i en planlagt krimserie derfra, samt I natt skal du dø, som er en bygdekrim med handling fra Tynset.

Jeanette Semb (f. 1972) er født i Stockholm, men oppvokst på Tynset. Hun debuterte som serieforfatter med serien Solgård i 2008. Jeanette bor i Drøbak sammen med sin familie. Før hun ble forfatter på heltid, jobbet hun 20 år i ukebladet Allers.

Her kan du lese de første sidene om Ellinor:

Ellinor Sunde lukket øynene og nøt den friske brisen i ansiktet og dråpene fra sjøsprøyten som sto rundt fergen. Hun strøk vekk en brun hårlokk som hadde lagt seg foran de blå øynene, og betraktet husene som lå på rekke og rad langs land. Store, flotte herskapshus, med vakre hager som strakte seg helt ned til elvebredden. Foran de fleste husene lå det en brygge, med det som trolig var familiens båt tjoret fast. Den ene større enn den andre.

– Så vakkert det er her, sa Anni. Niesen på ti år sto og lente seg mot rekkverket mens hun så seg rundt med beundring i blikket.

– Det er veldig vakkert, og så annerledes enn der du kommer fra, Anni. Her er det ingen fjell eller dype daler, alt er flatt og oversiktlig.

– Jeg syns det er fint.

– Det syns jeg også. Ellinor la armen sin rundt niesen og stirret fascinert på Fredrikstad by, som søsteren hadde fortalt så mye om. Hun tok inn synet av de grønne gressplenene og de blomstrende frukttrærne, og solen som speilet seg i det blå vannet. Det var lett å se for seg hvordan det ville være å sitte på brygga og stikke foten i vannet en tidlig sommermorgen. Søsteren hadde beskrevet for henne hvordan det så ut her. Med stor innlevelse hadde hun lagt ut om hvor idyllisk det var, og hvor godt hun likte det pulserende livet langs elvebredden.

– Er du sikker på at vi er ventet?

Ellinor kjente en varm hånd søke hennes. Hun så ned på niesen og klemte hånden hennes. – Ja, jeg har brevet fra frua her. Du trenger ikke å være urolig, Anni.

Ellinor smilte oppmuntrende og klappet Anni på hånden. Hun var en alvorlig tiåring, hadde nesten sluttet å smile etter at moren hennes døde ved juletider. Da var det som om lyset inni henne sluknet, og Ellinor hadde ennå ikke greid å vekke den gamle Anni til live. Jenta som løp bekymringsløst rundt på engen.

Vannet fosset rundt båten da den svingte inn mot kai, så Ellinor kunne kjenne dråper av vann på huden. Da kapteinen hadde fått lagt fartøyet til, hjalp han Ellinor og Anni på land. Han var en sjømann av den gamle sorten, med kapteinslue og buskete bryn, og med et vennlig smil om munnen.

– Villa Solgry ligger der oppe, sa han og pekte på stedet som Ellinor allerede hadde sett seg ut. – Kan jeg spørre hvilket ærend De har kommet i, frøken? spurte han og flyttet blikket ned på Anni.

– Jeg er den nye guvernanten på Villa Solgry, svarte Ellinor.

– Å, nå …

Hun kunne se at brynene hans trakk seg litt sammen.

– Da ønsker jeg frøkenen og hennes følge lykke til. Han løftet på kapteinslua og mumlet noe uforstående som Ellinor ikke fikk tak i.

– Hva sa De? spurte Ellinor. Selv om det ikke var ment for hennes ører, ble hun nysgjerrig.

Kapteinen virket først uvillig til å si noe. Han tygget litt på skråtobakken mens han så ut til å overveie om han skulle si noe mer. – Det er et bra sted å arbeide, De må ikke misforstå meg. Men Margot Linde er en skarp dame, og jeg syns det er rart at De har fått arbeid der når De har med Dem et barn. Er De sikker på at fru Linde er klar over det?

– Ja. Ellinor kremtet. – Jeg har brevet fra frua her, hun mente det kunne være fint for barnebarna hennes å få noen å leke med.

– Da er sikkert alt i orden, sa han og kremtet. – Det er likevel noe jeg føler jeg bør fortelle. Det ryktes at det hviler en forbannelse over Villa Solgry.