Martine Strømsnes, forfatteren av Feriekolonien, har skrevet nok en stemningsfull serie fra det friske, glade 50-tallet! Husmorskolen er en sjarmerende feelgood-serie med masse god stemning, kjærlighet, intriger og mørke hemmeligheter. Velkommen tilbake til husmødrenes gullalder!

Vi gleder oss til en ny serie fra 50-tallet, Martine! Hva er det som fascinerer deg med den epoken?

– Jeg har alltid vært så glad i 1950-tallet! Musikken, moten, den generelle optimismen. Det var en tid med en enorm utvikling innen produktutvikling, reklame, salg, produkter, valgmuligheter, samtidig som folk fremdeles hadde en iboende nøysomhet i seg etter krigsårene. Jeg tror i grunnen mange i min generasjon kunne hatt noe å lære av 50-tallets nøysomhet, respekt for penger, ressurser og hardt arbeid.

I din forrige serie fikk vi innblikk i livet på en feriekoloni, og denne gangen blir vi bedre kjent med husmorskolene. Fortell!

– Husmorskolen handler om livet på en husmorskole med internat. Lillevik husmorskole ligger idyllisk til rett utenfor det fiktive tettstedet Lillevik i Vestfold. Tre unge jenter med vidt forskjellig bakgrunn kommer dit for å bo på internatet hos bestyrerinne Mortensen og gå det ett år lange kurset som skal lære dem å bli gode koner og husmødre. I tillegg til mengder av praktisk og teoretisk undervisning, gir året dem opplevelser og erfaringer som vil prege fremtiden og drømmene deres for alltid.

Det er faktisk tre hovedpersoner i serien, Kikki, Anne-Marta og Randi?

– Ja, det stemmer! Kikki, Anne-Marta og Randi kommer fra ulike steder i landet, og de tre pikene blir plassert på samme rom på skolens internat. For sørlandsjenta Kikki er husmorskolen intet annet enn en fluktrute. Anne-Marta er en drømmende romantiker fra Romerike, mens Oslo-piken Randi drømmer om å bli en like god husmor som hennes avdøde mor var.

Hvilken rolle hadde husmødrene på 50-tallet?

– I boken Lev livet lettere, et oppslagsverk for husmødre utgitt 1938, står det: «Det er den norske husmoren som forvalter størsteparten av landets nasjonalformue. Hennes yrke er det viktigste og det største her til lands. Det utføres søndag som hverdag, og det er ingen overdrivelse å si at folkets sunnhet og livslykke avhenger i vesentlig grad av at dette arbeid utføres på beste måte.»

– Det er ingen liten oppgave som pålegges husmødrene. De skal være limet som holder ekteskapet, familien og hjemmet sammen. Familiemedlemmenes helse og lykke hvilte på hennes skuldre. Det er ingen underdrivelse at husmoren hadde landets viktigste yrke, og det er også derfor første bok i serien har fått det som tittel.

Jeg vil lese mer! Jeg er så nysgjerrig på hva som skjer videre.

Line Cornelia Hjortshøy, serienyter 

Hvor mange husmorskoler fantes det i Norge på 50-tallet?

– Den første husmorskolen i Norge ble etablert i 1865 på Abildsø gård i Østre Aker av Minna Wetlesen. Hennes mann hadde drevet landbruksskole i en årrekke, og Minna mente at om man skulle heve kunnskapsnivået i landbruket, var det like viktig å gi jentene utdannelse som guttene. På de første skolene var undervisningen hovedsakelig dreiet mot gårdsdrift, husdyrstell, melkestell og andbrukshusholdning. I løpet av første halvdel av 1900-tallet begynte husmorskolene å dukke opp i hopetall, også i byene. I 1957 var det 64 husmorskoler i landet, og 3000 kvinner ble uteksaminert hvert år. Å ta husmorskole var for mange unge piker den eneste muligheten for utdanning, og ble av mange regnet som en selvfølgelighet etter folkeskolen.

Hva var det forventet at de vordende husmødrene lærte?

– På husmorskolen skulle husmorrollen profesjonaliseres. Særlig etter krigen, da mange teknologiske nyvinninger fant veien inn i norske hjem, ble det sentralt at unge damer lærte seg hvordan man på en kostnadseffektiv, sunn og hyggelig måte administrerte sitt hjem uten å gå seg vill i jungelen av nye produkter og velmenende råd. Detaljnivået og spennvidden på pensumet er fascinerende. Å styre et hjem var et yrke likt alle andre, og det ble tatt på høyeste alvor når de unge damene skulle utdannes. En god husmor var en samfunnsbygger, og det ble stilt store krav til hennes kvalifikasjoner.

Hvor henter du inspirasjon når du skriver om livet på 50-tallet?

– 1950-årene er min favorittepoke i norsk historie. Jeg har lest mye både fra og om denne tiden og kost meg med både filmavisen og husmorfilmene. Jeg har fått tak i bøkene som ble brukt i undervisningen på husmorskolen i 1952, både håndarbeidsbøker og kokebøker, og lar meg fascinere av spennvidden på pensumet. Jeg lytter også til musikk fra 50-tallet, og drømmer meg bort i gamle ukeblader (jeg har en kjempestor samling, men kjøper alltid flere hver gang anledningen byr seg).

– Jeg blir også inspirert av å se hvor omhyggelig husmødrene gikk til verks for å oppfylle sine oppgaver og plikter, viktigheten av et godt hjem og hvilket ansvar som ble pålagt husmoren for å holde familielivet sammen. Så kan man selvfølgelig spørre seg om man virkelig ble lykkeligere av blankskurte gulv og perfekte trillede hveteboller.

Det er ingen tvil om at 50-tallets husmødre fortjener all den heder de kan få!

– Min motivasjon for å skrive Husmorskolen har vært å løfte frem denne utdanningsinstitusjonen, dette yrket og denne kunnskapen som i dag anses som utdatert og verdiløs, men som disse unge jentene skulle bygge sin fremtid på. Jeg håper leserne synes Husmorskolen er en morsom, romantisk og spennende nostalgireise tilbake til 50-tallet.

Levende og troverdig. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Inger Monica Stornes, serieelsker