Tekst: Martine Strømsnes

Den første husmorskolen i Norge ble etablert i 1865 på Abildsø gård i Østre Aker av Minna Wetlesen. Hennes mann hadde drevet landbruksskole i en årrekke, og Minna mente at om man skulle heve kunnskapsnivået i landbruket, var det like viktig å gi jentene utdannelse som guttene. På de første skolene var undervisningen derfor hovedsakelig dreiet mot gårdsdrift, husdyrstell, melkestell og landbrukshusholdning.

Tilbudet ble populært, og det var bred politisk enighet om viktigheten av å opprette flere skoler. Denne skolegangen ville gjøre kvinner bedre skikket til å ta vare på hjem og familie, og det ville på sikt bidra til å bekjempe sykdommer og sosiale problemer, som fattigdom og alkoholisme. I løpet av første halvdel av 1900-tallet begynte husmorskolene å dukke opp i hopetall. De fantes i bygd og by, fra nord til sør. I 1957 var det 64 husmorskoler i landet og 3000 kvinner ble uteksaminert hvert år. Det fantes kurs som varte i halvt år og et helt skoleår, i tillegg til kveldskurs. Noen skoler hadde plass til mange elever, andre få. Noen hadde internat, andre var som vanlige dagskoler hvor elevene kom på morgenen og gikk hjem igjen om ettermiddagen.

Å ta husmorskole var for mange unge piker den eneste muligheten for utdanning, og ble etter hvert regnet som en selvfølgelighet etter folkeskolen. Å ha «tatt husmorskolen» kunne også være veien mot lønnet arbeid utenfor hjemmet. Dessuten var det et trumfkort når man skulle starte søket etter ektemann.

Undervisningen kunne variere litt fra skole til skole, men særlig i etterkrigstiden var det fokus på at husmorrollen skulle profesjonaliseres. Å være husmor var et yrke som krevde utdanning. Det var ikke lenger slik at kunnskapen gikk i arv fra mor til datter. Teknologiske nyvinninger, nye tekstiler, nye matvarer og så videre medførte behov for skolegang. Det ble sentralt at unge damer lærte seg hvordan man på en kostnadseffektiv, sunn og hyggelig måte administrerte sitt hjem uten å gå seg vill i jungelen av nye produkter og velmenende råd.

Detaljnivået og spennvidden på pensumet på husmorskolene er fascinerende. Å styre et hjem var et yrke likt alle andre, og det ble tatt på høyeste alvor når de unge damene skulle utdannes til yrket. En god husmor var en samfunnsbygger og det stilte store krav til hennes kvalifikasjoner. På skolen lærte de om alt fra klesvask, søm og hvetebakst til sykepleie, barnestell og hvordan man håndterte husholdningspengene. Sistnevnte var for øvrig et temmelig krevende fag, husholdningsregning, med en hel bok fylt av irriterende regnestykker som elevene måtte forvente kunne oppstå i husmortilværelsen. Et av de enkleste eksemplene: Av 5000 kroner årlig inntekt går 43,5 prosent til mat. Hvor mange kroner går med til mat pr person pr dag når familien består av 6 personer? Jeg blir svett før jeg har lest oppgaven ferdig, jeg …

På husmorskolen i Lillevik skal Kikki, Anne-Marta og Randi få bryne seg på både husholdningsregning og en rekke andre fag og emner. Så gjenstår det bare å se om de ender opp som dyktige husmødre når skoleåret er omme. Jeg håper du vil følge med!

Martine

Kilde: snl.no/husmorskole