Tenk at den gripende serien om sterke, vakre Adeline har kommet til en slutt. Frostrose har virkelig rørt hjertet vårt, og vi er takknemlige for alle timene med leseglede du har gitt oss, Elisabeth Hammer. ❤️
Redaktør Lisa tar farvel med Frostrose
Kjære Elisabeth,
Husker du hvilken tilbakemelding du fikk på Frostrose da du for første gang leverte manus til oss? Wow, så rørende, sa vi, det er som å lese en norsk Charles Dickens! For den nydelige historien om hittebarnet Adeline som kjemper for verdighet og medmenneskelighet på det fæle barnehjemmet, skilte seg ut fra alt annet. Det er en kunst å skrive så godt som du gjør, og i denne serien imponerte du stort da du balanserte mellom alt det fryktelige som skjedde på barnehjemmet og de små stundene av håp fylt med vennskap, samhold og kjærlighet.
Videre i serien bærer det ut på et heidundrende eventyr – der Adeline kler seg ut som gutt og får hyre på en seilskute. Det er intenst spennende idet hun lures til å klatre til topps i skipets høyeste mast, og det er så grugledelig fornøyelig da hun blir tatt med på manndomsprøve i Københavns lugubre strøk – der hun får et minne for livet!
Adeline avsløres som kvinne i det verst tenkelige øyeblikk, men det skal ikke hindre henne. Mot alle odds klarer hun å arbeide seg opp til å bli en vellykket forretningskvinne i et mannsdominert samfunn. Du beskriver så troverdig hvordan hun må kjempe mot fordommer og lover og regler bare fordi hun er kvinne og kommer fra trange kår. Du gir oss håp med Adelines ukuelige mot og sterke rettferdighetssans. Likevel er Adelines evne til å spre kjærlighet det som gjorde aller sterkest inntrykk.
Som redaktør ser jeg at dyktige forfattere gir mye av seg selv i sine hovedpersoner, og i Adeline tror jeg vi finner mye av deg, Elisabeth. Jeg kjenner få som er så rause og inkluderende, og det er en sann glede å få samarbeide med deg.
Sist, men ikke minst, var epilogen i siste bok strålende! Der samler du trådene fra første side i serien – idet Adeline flere år senere befinner seg på Stortinget i hovedstaden. Hun, som vokste opp i slik elendighet, får overvære at de castbergske barnelovene (ja, det er historisk korrekt!) ble vedtatt og dermed sikret en bedre fremtid for tusenvis av fattige barn. Det er så rørende at jeg avsluttet siste side med tårer i øynene.
Tusen takk, Elisabeth, for en fantastisk serie!
Stor klem fra din redaktør, Lisa
Hilsen fra Elisabeth til deg
Kjære leser!
Igjen er jeg kommet til veis ende i en serie, og det er like vemodig hver gang. Jeg har levd med karakterene mine i mange år og kommer til å savne dem. Men det er på tide å sette dem fri og gi seg i kast med nye historier.
Jeg vil få takke deg som har fulgt med på reisen, og jeg håper du har kost deg i Adelines univers. Det at du har lyst til å være en del av min verden, setter jeg utrolig pris på.
Jeg vil også takke alle flotte folkene i Cappelen Damm som bidrar til at historiene kommer ut, og da særlig redaktør Lisa og konsulent Guri. Dere er til uvurderlig hjelp, og jeg setter enormt pris på samarbeidet vårt. Og så stor takk til illustratør Eline, som tryller med penselen og bringer karakterene og scenene til live på omslagene. Til slutt vil jeg rette en stor og kjærlig takk til min mann, Tor-Arne, som alltid er der for meg, og som støtter meg uansett hvilke sprell jeg finner på.
Tiden i Frostrose er over, men jeg vandrer videre inn i nye eventyr. Når tiden er inne til å dele dem med dere, håper jeg vi se igjen.
Klem, Elisabeth ❤️
Hjerteskjærende og gripende – Elisabeth Hammer gjør det igjen!
Guro Moholt, serieleser
Jeg kommer helt sikkert til å lese resten av denne serien. Terningkast 6!
Bente Bjørnseth, bokelsker
Fantastisk bok! Levde meg helt inn i fortellingen. Gleder meg til å lese resten. Terningkast 6!
Tove Sæbø, serieleser
Her kan du se alle de flotte omslagene i serien:
Fengende fra første side! Vekket leselysten med en gang
Siv Parnes Paulsen
I en verden av mørke, fant hun håpets lys
I «Frostrose tas du med til Vestfold på slutten av 1800-tallet. Der møter du sterke og vakre Adeline, som bor på barnehjem. Like før hun endelig kan dra fra barnehjemmet for godt, skjer det noe utenkelig, og Adeline må ta et umulig valg …. ?
