Livet i vest på 1600-tallet

Hvordan var det egentlig å leve på Orknøyene og i Bergen for 400 år siden? Det vet Torill Karina Børnes en god del om!

Tekst: Torill Karina Børnes

Vestavind gir deg et innblikk i den norske og den orknøyske historie på 1600-tallet, Orknøyenes nære forbindelse til Norge og handelsstedet Bergen, og skottenes utstrakte tømmerhandel i Vest-Norge. Serien beretter også om den beryktede skotske hæren som marsjerte gjennom Gudbrandsdalen og møtte sin ubønnhørlige skjebne der. Men først og fremst er Vestavind en kjærlighetshistorie der en amulett, og en ed om evig troskap, avlagt ved Odinsteinen, spiller en stor symbolsk rolle.

Overtro og overflod på Orknøyene

Handlingen i Vestavind er lagt til Orknøyene på grunn av den nære beliggenheten til Skottland – det var stor sannsynlighet for at «skottejenta» kunne komme herfra. Jeg synes også øyrikets historie er veldig spennende!

Norske landnåmsmenn – vikinger – bosatte seg på Shetland og Orknøyene på slutten av 700-tallet og begynnelsen av 800-tallet, og øyriket tilhørte Norge frem til danske Christian I pantsatte øyene i medgift til den skotske kongen Jakob III.

Menneskene på Orknøyene hadde en nærhet til naturen og stor respekt for tegn. Dersom regnbuen landet på et hus på en gård, betydde det at en i huset ville dø. De trodde på troll, alver og dverger, og hadde stor respekt for disse vesenene. Samtidig sto kristendommen sterkt, med St. Magnus-katedralen i Kirkwall som et viktig landemerke og samlingspunkt.

St. Magnus-katedralen i Kirkwall

Skrifter fra 1527 forteller at Orknøyene var et land med overflod av mat og fisk, det var god jord for dyrking av korn, søyene føder to eller flere lam, vill- og tamfugl finnes i overflod, og det dyrkes et særdeles sterkt øl («the strongest ale in Albion»), som øyboerne drikker mye av uten å bli beruset. Øyebeboerne er høye og sterke, og de vitner om sunnhet og rikelig av ressurser.

Fattigdom og sult

Hundre år etter er bildet totalt forandret. Land er overbeskattet eller ligger brakk, det er utbredt fattigdom og sult, leiene er overdrevent høye, forpakterne av den skotske krones eiendommer er i en ulykksalig situasjon, og odelsbøndene har det verre. Både den skotske kirke og skotsk adelskap hadde ervervet seg store områder av tidligere odelsland.

West Mainland, bortsett fra tre sogn, var odelsbøndenes siste skanse overfor føydalismen. Sognet Rendall var et av disse. Marias fosterfar, Magnus, er en bonde fra Rendall.

Ikke greit å sette seg opp mot den skotske overmakten! Bildet er fra fangekjelleren på «Urquhart Castle» ved Loch Ness. Foto: privat

Å finne sin utkårede

Jeg har prøvd å skape et troverdig persongalleri med troverdige kvinneskikkelser og fortelle om livet til de unge jentene på Orknøyene. Foruten pliktene og arbeidet på gården, gjaldt det for jentene å finne sin utkårede, og det fantes utallige måter å spå fremtiden sammen med en bestemt gutt. De så hvilken retning retning kråkene fløy da de lettet fra åkrene, de forsøkte å høre guttens stemme fra ovnen der de brant kornet, sjekket om kjelen kokte over osv. Det å finne sin utkårede og sverge ved Odinsteinen at man skulle være sammen for evig, var det største og mest betydningsfulle en ung kvinne kunne oppleve.

Odinsteinen var en monolitt med et hull i. Den sto sammen med andre stående steiner, ved Stenness, frem til vinteren 1814, da den ble tatt bort av mannen som eide jorda. Han var så forarget over alle menneskene som kom for å se de stående steinene.

Odinsteinen

Brytningstid på 1600-tallet

Historien er lagt til begynnelsen av 1600-tallet, siden dette århundret på mange måter er en brytningstid. På Orknøyene ble folk sakte kvelt av det skotske, føydale systemet, der orknøyske odelsbønder tvinges til å oppgi jorden og leve under brutale føydalherrer. Ikke så få flyktet fra armoden og undertrykkelsen på øyene i vest på jakt etter et bedre liv i Bergen, der det norske broderfolket tok imot dem med åpne armer. Men utfordringene sto i kø, og livet kunne være like hardt som der de kom fra.

Scoleusstikket av Bergen fra 1580

Det fantes en liten by i Bergen som het «Skottebyen». Den lå på vestsiden av Nordnes, hvor innvandrerne fra vest holdt til. Disse var kjent for sin dugelighet og arbeidsomhet, og var mye brukt som bla. murere.

Bergen var på denne tiden en smeltedigel av mennesker fra Europa. Kjøpstaden var den største byen i Norge og blant de største i Europa. Den største innvandrergruppen var tyskere. Deretter fulgte dansker, svensker og skotter, hollendere og orknøyinger. Den siste prosenten var fordelt mellom engelskmenn og folk fra Shetland og Færøyene.

Bryggen i Bergen, ca. 1580.

Med en slik blanding oppsto det raskt konflikter. Den sterke konkurransen om handelen i kjøpstaden var den største grunnen til uroen. Tyskerne sto sterkest med sitt Hansakontor og utstrakte handel med tørrfisk. De smidde renker for å bli kvitt sine motstandere blant de andre folkegruppene i byen.

Jeg har prøvd å forestille meg hvordan Bergen var for fire hundre år siden. Luktene, lydene, bebyggelsen, menneskene som bodde der, den brutale kriminaliteten som oppsto av konfliktene mellom alle folkeslagene i byen, de grufulle avstraffelsene på Galgebakken, borgernes slit og forskjellen på fattig og rik.

Jeg håper du vil være med meg og Maria til både Orknøyene og Bergen i Vestavind!

VESTAVIND


Stormende følelser og ulykkelig kjærlighet på Orknøyene og i Bergen. Kan en amulett vise hvem som er hennes utkårede? 

Vestavind er en dramatisk og sterk historie fra forfatteren av Morild og Snøklokker. Serien er basert på den utrolige historien om skottejenta som rodde ut for å melke kyrne, men endte opp på den vestnorske kyst.

Vestavind er på ni bøker.