Når Jenny Micko skriver «Krystallpikene», finner hun inspirasjon på stedet Ask på Askøy, der hun bor.

Jenny skriver fra hjemstedet

Sommeren 2019 flyttet jeg til Ask på Askøy utenfor Bergen. Det var da jeg begynte å pønske på historien om «Krystallpikene». Ask er nemlig en veldig vakker bygd med masse spennende historie.

Her lå Bergen Tricotagefabrikk som produserte gensere, jakker, kluter, undertøy og nattøy i merkene Urd og Neptun. Fabrikken ble etablert i 1905 og lukket dørene så sent som år 2000. Den står her fremdeles, men nå er det motorsykkelklubben Skallebank som holder til i den. En gjeng hyggelige karer som hvert år inviterer hele bygden på julefest.

Men i 1924, da «Krystallpikene» begynner, er tekstilproduksjonen i full sving, og fabrikkeierens døtre, Anny og Martilde, kikker nysgjerrig på fabrikkjentene som har moderne korte frisyrer og røyker sigaretter.

Mens fabrikken trekker arbeidere til bygden, er det annet som lokker Bergens velstående borgere. Det er svært populært å ha sommersted på Ask, men også å ta dags- og helgeturer. Her finnes både hotell og cafeer i idyllisk miljø, og det sies at jordbærene på Ask er de aller beste. Båten fra Bergen til Ask har på denne tiden opptil åtte avganger per dag. For en luksus!

Det er også kjentfolk som har valgt å bosette seg her. Amalie Skram bodde sammen med mann og barn på Ask, og det var her, i 1877, som hun skrev sitt første skuespill. Det er dog ikke sikkert at hun trivdes så bra. Hun var nemlig veldig mørkeredd i denne perioden, og noen fortalte henne om den gamle mølleren som går igjen på Ask. Selv smyger jeg rundt i Hopskogen i både lys og mørke, men har foreløpig ikke møtt på et eneste spøkelse.

Jeg virkelig elsker skogen, og det er i den jeg har plassert to av mine andre karakterer. Tvillingparet Hedvig og Hallgrim lever helt isolert fra menneskene i bygden. De har lært å frykte andre mennesker, og med god grunn. Men kanskje tvinger jeg dem ut av Hopskogens trygghet. Den som leser, får se.

Det er så mye som inspirerer meg her på Ask. Gamle gårder, husmannsplasser, naturen og historien. En lang, bratt bakke fører opp til huset vårt, og herfra har vi fantastisk utsikt ned til fabrikken, Tresvatnen og det vakre huset som jeg har gjort til direktørbolig i min historie. Det er en glede å skrive om et sted som har fått så stor plass i hjertet mitt, og jeg håper det vil lyse igjennom i bøkene om «Krystallpikene».

God lesning ønsker

Jenny <3

Et friskt pust av en romanserie! Flott driv, og veldig godt skrevet. Jeg vil lese mer!

Inger Monica Stornes, serieleser