Hvem er disse forfatterne egentlig? Og hva fyller de tiden med? Vi er i gang med ny runde Min uke, og vil i ukene fremover få lese og se litt mer fra livet til noen av forfatterne våre. Først ut er Jenny Micko, som nettopp har lansert sin nye serie «Krystallpikene». Her forteller hun deg hva hun gjorde i forrige uke!

Mandag

Mine dager starter alltid tidlig. Det er fordi min mann Thomas og jeg driver Askøy Dyrefristed, et for alltid-hjem for dyr i nød. Om morgenen er det cirka hundre dyr som venter på frokost og stell, så da er det bare å komme seg opp når klokken ringer.

Mens jeg luftet hundene fikk jeg se at snøklokkene er kommet opp av plenen. Noe så herlig! Jeg, som de fleste andre, er nå veldig klar for vår og alt som spirer og gror. Men akkurat denne våren er også vemodig. Min far elsket å styre på i hagen og var flink med både blomster, grønnsaker, urter og bær. Det var alltid ham jeg ringte når jeg hadde spørsmål om dyrking og hagestell. I høst gikk pappa bort, men han fikk to vårer og somrer etter at han ble syk i kreft, og det er jeg takknemlig for.

Jeg nærmer meg fristen for å levere enda en bok i «Krystallpikene», så dette blir en intens skriveuke. Men i dag måtte jeg også skrive et foredrag som jeg skal holde på lørdag. Det skal jeg fortelle mer om når vi kommer så langt i uken.

Innimellom skrivingen og dyrene, må jeg også ha noen gode pauser. I dag har jeg benyttet dem til å lese. For stunden leser jeg «Tolv utemte hester», den siste boken av Anne Holt. Den er kjempegod, akkurat som jeg visste at den ville være.

Noen synes at mandager kan være litt tunge og triste. Vi råder bot på det gjennom å spise noe ekstra godt på ukens første dag. Istedenfor fredagstaco, har vi ofte mandagstaco. Om man også tenner lys og legger frem fine servietter, blir det veldig hyggelig.

Nå har de fleste dyrene lagt seg, og Thomas og jeg skal kose oss med en episode av en TV-serie. Så gleder jeg meg til å lese en stund på sengen før jeg slukker lyset.

Tirsdag

For et ruskevær denne dagen bød på! Regn, vind og et par plussgrader. Jeg måtte ha på meg sydvesten jeg fikk til jul da jeg stelte for dyrene. Da jeg satte meg ned for å skrive var jeg godt innpakket i fleecejakke, strikkejakke, to par sokker og pledd. Har man først fått frosten i seg er det et slikt arsenal som må til. Varm sjokolade ble det også.

Når været er som i dag, føles våren langt unna, så min gode venninne Elisabeth og jeg booket en natt på Solstrand Hotell & Bad i begynnelsen av april. Dit reiser vi hvert år, og nå trengte vi noe å glede oss til. Hva er vel bedre enn god mat, fortreffelig selskap og varme bad?

Det positive med denne dagen er at jeg har fått skrevet kjempemye, og jeg koser meg skikkelig i «Krystallpikenes» verden. Det tar ofte noen bøker før jeg som forfatter blir ordentlig kjent med karakterene, men nå føler jeg at jeg har kommet dit. Jeg vet hvordan de vil reagere i forskjellige situasjoner, hva de brenner for, hva som skremmer dem og hva de drømmer om. Men innimellom overrasker de meg, og det er alltid veldig gøy. Nå er klokken syv på kvelden og jeg skal skrive enda en stund. Det gjelder å passe på når det flyter så godt. Så skal vi se den første episoden av Shogun. En serie som det er laget en ny versjon av. Jeg er superfan av originalen som kom i 1980 med Richard Chamberlain i hovedrollen, så jeg håper jeg ikke blir skuffet. Det skal i hvert fall bli spennende å reise til Japan på 1600-tallet etter å ha vært på Ask i 1924.

Onsdag

Onsdag, eller lillelørdag som vi kaller det her hjemme. I dag får alle dyrene noe ekstra godt, og Thomas har laget en av mine favorittmiddager. Potetsuppe med chili, olivenolje og nanbrød.

Tidligere i dag tok jeg med to av hundene våre, Eris og Hera, på tur i Hopskogen. Dere som leser «Krystallpikene» vet at det er der tvillingparet Hedvig og Hallgrim vokser opp. Vi hadde en veldig fin tur, hvor hundene fikk snuse så mye de ville mens jeg hentet inspirasjon og pønsket ut nye eventyr.

Ellers har det vært en fin skrivedag. Ordene kommer enkelt og jeg har det gøy mens jeg skriver. Det er en herlig følelse!

Faktisk har jeg ikke så mye mer å rapportere fra denne onsdagen i slutten av februar. Ikke alle dager er like hendelsesrike, men jeg synes det er godt med slike rolige dager også.

Torsdag

Denne dagen begynte som vanlig med dyrestell og skriving. Lite visste jeg da at den ville få en dramatisk slutt …

Jeg kjente på at uken gikk mot slutten, og det gikk treigere med skrivingen. Hodet var ikke helt med, og derfor måtte jeg skrive til langt på kveld for å bli ferdig med dagens kvote.

Mens jeg var dypt inne i en spennende scene, kom det en melding. En god nabo hadde funnet en skadet tamdue, og eier hadde gitt sin godkjenning at duen kunne komme til oss.

Da vår nabo kom, fikk vi hele historien fortalt. Dagen før hadde hauken vært på besøk utenfor duekleiven og klart å ta en av duene. Det var i hvert fall hva hun trodde. For kvelden etter, altså i dag, finner hun duen lengst inn i stallen. Hun hadde klart å komme seg unna, men hadde et stygt sår på vingen.

Det var tydelig at duen var i sjokk. Vi prioriterte smertestillende og varme, før vi kontaktet veterinæren. Vi ble enige om å avvente med antibiotika, men være nøye med daglig sårstell. Skatten har fått navnet Babette, etter en karakter som etter hvert vil dukke opp i «Krystallpikene».

Etter en lang skrivedag med en dramatisk slutt, var det på tide med kos. Thomas og jeg tok med oss varm sjokolade og muffins og tente lys i grillhytten vår. Det gjorde godt.

Fredag

I dag har jeg fått den første skissen til en ny forside til «Krystallpikene». Jeg synes det er så spennende! Min illustratør heter Vebjørn Strømmen, og er særlig god på natur og stemningsfulle bilder. Helt perfekt for min serie, med andre ord. Da jeg åpnet filen med skissen, kjente jeg med en gang at dette vil bli en favoritt. Det er bare så irriterende at jeg ikke kan fortelle dere hva den forestiller uten å avsløre for mye.

Ellers har jeg skrevet stort sett hele dagen, men plutselig måtte jeg avbryte for å ta imot enda en duepasient i nød. En liten skatt som har sittet utenfor en barnehage i tre døgn. Den snille damen som agerte sjåfør hadde også med masse godt til alle dyrene.

Nå må jeg øve på foredraget jeg skal holde i morgen, før det blir fredagskos med noe godt i glasset.

Lørdag

Etter morgenens stell for dyrene, tok jeg bussen til byen. Der møtte jeg min gode venninne Agnes som var kommet reisende fra Oslo. Vi hadde nemlig fått det ærefulle oppdraget å forelese på The Conference of the Birds på Bergen Kunsthall.

Vi sitter begge i styret for den frivillige organisasjonen FugleAdvokatene som hjelper og rehabiliterer byfugler. Etterpå var det fuglevandring med ornitolog, og mens han delte av sin kunnskap, dukket det opp en due i nød.

Heldigvis var min venninne Kari Anne på plass. Hun er en av Bergens beste fuglefangere, og klarte snart å sikre duen. Det viste seg at den hadde menneskehår surret hardt rundt begge føttene. Dette er dessverre veldig vanlig, og kan føre til at duen mister både tær og hele føtter. Selvfølgelig fikk skatten hjelp, og kunne fly videre uten smerter.

Etter konferansen spise Agnes og jeg vegansk shakshuka på Kafe Spesial. Det var utrolig godt! Så unnet vi oss litt godt i glasset, før vi overnattet på Hotell Oleana. Et veldig kult hotell, men uten dør til badet. Godt at vi er nære venner …

Søndag

Etter en deilig hotellfrokost og en liten tur i deilig vårvær, reiste Agnes til flyplassen mens jeg tok bussen hjem til Thomas og dyrene på Askøy. Etter en hel frilørdag, var jeg klar for å skrive videre. Det fristet å være ute i solen, men når fristen for ny bok nærmer seg, er det bare å skrive på.

Thomas hadde bakt brød som vi spiste til lunsj, før jeg igjen var tilbake foran skjermen. Faktisk tok jeg kun avbrekk for å spise, før jeg sa meg fornøyd ved halv åtte på kvelden. Da var det på tide å gå god natt-runden til geiter, duer, høner og haner. Til slutt ble det tid til litt sofakos og TV-serie, før seng og boklesing lokket.

Nå har du vært med på en ganske vanlig uke i mitt liv. Håper du synes det har vært hyggelig. Jeg har i hvert fall hatt stor glede av å skrive denne lille dagboken.

Med forhåpning om en ny, god uke!

Klem fra Jenny