Handlingen i Livsarven er lagt til storgården Gimle Gaard i Vestfold i 1880-årene, og foruten familien på Gimle får du også møte tjenestefolk, husmannsfamilier, byens borgerskap og en godsherre. 

For å gi deg et innblikk i handlingen og tiden serien er lagt til, har jeg samlet et lite knippe av gamle fotografier som jeg håper du vil ha glede av!

Tekst: Ann-Christin Gjersøe

Abelone

Abelone er hovedpersonen i Livsarven, og når handlingen starter i 1881, er hun atten år. Hun er den eldste av tre søstre, og frem til tvillingbrødrene Jørgen og Isak bli født, er hun odelsdatter på Gimle Gaard. 

Familien på Gimle er privilegerte, men bak deres velstand ligger det hardt arbeid gjennom mange generasjoner. Som bondedatter er Abelone vokst opp med at det er en selvfølge at hun tar del i arbeidet på gården, både i fjøset, under onnene og i husstellet. Som ung kvinne i 1881 har hun begrenset med muligheter til å velge sitt eget liv. Den sosiale kontrollen var sterk, og utdanningsmulighetene for en kvinne var få. I praksis måtte en kvinne fra bygdene enten gifte seg, bli tjenestepike eller – etter hvert som industrialiseringen skjøt fart – flytte til byen for å arbeide som tjenestepike eller fabrikkarbeiderske.

Dette bildet har vært med meg i mange år, og for meg er det et bilde på Abelone, hovedpersonen i Livsarven her kledd i finstasen. Fotografiet er antatt å være tatt mellom 1885 og 1887:

Ellen, Blanche og Abelone

Abelones seksten år gamle søster Ellen har også en viktig rolle i handlingen. Det samme har deres kusine Blanche, som i motsetning til Abelone og Ellen har vokst opp i byen. Til henne stilles det andre forventninger enn til søstrene på Gimle: Med sin bakgrunn i borgerskapet er det regnet som uakseptabelt at Blanche tar lønnet arbeid. For en kvinne fra hennes samfunnsklasse gjensto dermed veldedighetsarbeid og selskapeligheter som passende beskjeftigelser, evt. en utdannelse som guvernante. For hvem skulle forsørge deg om du ikke hadde familie? 

Gimle Gaard

Handlingen i Livsarven utspiller seg på ærverdige Gimle Gaard, en hvitmalt storgård med beliggenhet ved fjorden i Vestfold. Jeg får av og til spørsmål om hvor Gimle ligger, men Gimle og gårdens omgivelser er fiktive. Men inspirasjonen til Gimle har jeg hentet fra mange ulike gårder, blant annet Vallø Hovedgård utenfor Tønsberg. I dag finnes det få spor etter hovedgården, men gamle fotografier kan gi oss et lite innblikk i gårdens arkitektur – og også en tanke om hvordan Gimle fremstår.

Gimle Gaard er lagt til et typisk Vestfold-landskap ved fjorden. Også her har jeg hentet inspirasjon fra ulike steder i Vestfold, fra Sande i nord, der jeg har vokst opp, til Larvik i sør.

Husmannsfolk

En husmannsplass var et lite gårdsbruk som husmannen leide av bonden. Husmannen var dermed eiendomsløs og betalte for husmannsplassen i form av pliktarbeid, kontanter eller en kombinasjon av dette.

På bygdene var husmannsplassene en viktig del av samfunnet frem mot 1900-tallet, og også i Livsarven har husmannsfolk fått sin naturlige plass. Men hvordan artet livet seg på en husmannsplass? Svaret er nok at husmannsfamilienes ve og vel var avhengig av flere forhold, ikke minst plassens størrelse, graden av pliktarbeid, men også av bondens velvilje.

Vestfolds herregårdskultur

I Norge har vi hatt to grevskap, Laurvigen og Jarlsberg, begge opprettet på 1600-tallet. I 1821 ble adelen avskaffet, og grevskapene ble da slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt – fra 1919 kjent som Vestfold fylke.

Sporene etter grevskapene og herregårdskulturen er fremdeles tydelige i Vestfold, noe jeg lot meg inspirere av da jeg skrev Livsarven og senere også Sommersholm. I Livsarven er dette representert ved godset Rosenløwe og dets godsherre Carl von Wittenheim.

Noen kjente herregårder i Vestfold:

Tønsberg

Når familien på Gimle har et ærend i byen, er det Tønsberg de reiser til. Tønsberg er også Blanches hjemby.

På dette fotografiet, tatt fra innseilingen til Tønsberg fra Smørbergstranden, ses Slottsfjellet i bakgrunnen, men uten det kjente Slottsfjelltårnet, som ble reist i 1888. Fotografiet er antatt å være tatt i perioden mellom 1878 og 1890, men all den tid steintåret ennå ikke er å se, må fotografiet være tatt før 1888.

I Abelone, den første boken i Livsarven, utspiller det seg en hendelse på Slotsfjeldet som setter dype spor hos både Abelone og den øvrige familien på Gimle.

For å få et innblikk i hva som rørte seg i Vestfold i 1880-årene, er det nyttig å ta en titt i avisene fra den gang. Da jeg begynte å skrive Livsarven i 2003, måtte jeg på biblioteket for å lese gamle aviser på mikrofilm. I dag er mange av disse avisene digitalisert, noe som er både nyttig og interessant. Ikke minst er det morsomt å lese aviser fra den gang!

Handlingen i Livsarven starter i desember 1881. På samme tid sto disse i annonsene på trykk i avisen, noe som gir et inntrykk av hvilke varer tønsbergenserne kunne handle til jul – om du hadde råd: Sjokolade i ‘smukt udstyrede Æsker’, Malaga-fiken, appelsiner, champagne og amerikanske epler var blant godsakene man kunne få kjøpt. I en av annonsene kommer det også frem at man kunne få kjøpt både rosiner, mandler, diverse nøtter og kjeks ‘til Juletræet’. Sammen med flagg, kulørt papir og julelys ble dette brukt til å pynte juletreet.

I samme avis kan man også lese om forestående auksjoner over gårder, en advarsel om at isen er usikker på Byfjorden – og om du var flink og pålitelig, kunne du få tjeneste som kokkepike hos en O.F. Olsen.

Gamle fotografier og aviser er uvurderlige når man skal danne seg et bilde av en annen tid! Og jeg håper at du, som meg, finner glede i å dykke ned i en fortid ingen i dag har opplevd – men som vi kan forsøke å forstå og leve oss inn i, gjennom bøkenes verden.

Med ønske om alt godt fra

Ann-Christin

En ekte slukebok! Jeg hadde hjertet i halsen under hele lesingen, og det var aldri et kjedelig øyeblikk. Terningkast 6!

@books_astherapy 

​Umulig å legge fra seg! Et deilig engasjerende, historisk drama. Terningkast 5!

@lesespiren