Ann-Christin Gjersøe, forfatteren bak de populære seriene Hvite hjerter og Sommersholm, er et kjent og kjært navn for tusenvis av boklesere. Nå er Ann-Christins debutserie, Livsarven, ute på nytt – til glede for nye lesere. Det er en rørt og stolt forfatter som ser tilbake på seriens eventyrlige reise – fra skrivebordsskuffen til storsuksess.

– Det er rett og slett veldig stas, sier Ann-Christin om nyutgivelsen. – Det vekker mange minner om hvordan det var å debutere – jeg var veldig nervøs og spent på hvordan Livsarven ville bli mottatt. Og det er jeg nå også! Det er nervepirrende når Livsarven nå skal ‘ut i verden’ på ny. Men mest av alt er det veldig morsomt!

Slekt, ære og plikt

Livsarven utspiller seg i Vestfold i 1880-årene, og leserne tas med til en tid der slekt, ære og plikt var viktige rettesnorer i livet – særlig for kvinner.

– Serien følger tre unge kvinner og deres storfamilier. Abelone og Ellen er søstre, mens Blanche er deres kusine. Når handlingen starter, står de tre ved terskelen til voksenlivet, og de har alle drømmer og håp for fremtiden. Men de lever i en tid da unge kvinners muligheter til å råde over eget liv var begrenset. Det var for eksempel ingen selvfølge at man kunne gifte seg av kjærlighet, forteller Ann-Christin.

I sentrum for handlingen står idylliske Gimle Gaard, en storslått eiendom med hvitmalt hovedhus og utsikt over fjorden.

– På Gimle bor Abelone og Ellen sammen med foreldrene, Aksel og Louise, og søsknene Marie, Jørgen og Isak. Abelones far er en ruvende skikkelse i bygda. Han er både respektert og avholdt, men det er en kjent sak at det er et dypt uvennskap mellom folket på Gimle og nabogården Ladefoss – noe som skaper litt dramatikk i bøkene, røper Ann-Christin.

Atten år gamle Abelone vokser opp i troen på at hun en dag skal overta gården, men en kald vinterdag snur alt …

– Fordi Abelone ikke har brødre, er det forventet at hun en dag skal ta over Gimle. Men når moren føder to tvillinggutter etter en hard fødsel, endrer alt seg. Med ett er ikke Abelone lenger odelsdatter, og en rekke skjebnesvangre hendelser rammer familien.

Fra førskolelærer til bestselgerforfatter

Ann-Christins forfatterkarriere startet mens hun studerte til førskolelærer på 90-tallet. Hun har alltid vært veldig glad i å lese, men det hadde aldri falt henne inn at hun kunne skrive selv.

– Det var rett og slett utenkelig at jeg kunne ha den evnen. Av norsklæreren min ble jeg imidlertid oppmuntret til å ‘gjøre noe mer ut av skrivingen’.

Ann-Christin begynte på de første notatene til det som senere skulle bli Livsarven, men la det etter hvert bort.

– Så gikk det noen år, og tilfeldigvis så jeg at forlaget Damm utlyste en manuskonkurranse. Da var jeg ikke sen om å hente frem historien, og noen måneder senere fikk jeg en telefon om at jeg var en av vinnerne.

To år senere, i 2006, ble Livsarven lansert – og serien ble raskt en favoritt hos leserne.

– Det jeg husker best, er hvor mange av leserne som ventet utålmodig på neste bok! Og det er vel det alle forfattere ønsker seg – at det man har skrevet blir lest og satt pris på.

Pusset på og strammet inn

Nitten år er serien tilbake – i ny, oppdatert drakt – til glede for alle som ikke har lest den før.

– Handlingen er den samme, men språket er blitt pusset på og strammet inn siden første gang serien ble utgitt. Jeg har også finjustert karakteren Abelone litt. Livsarven var jo den første serien jeg skrev, og jeg oppdaget at hun i noen sammenhenger oppførte seg litt annerledes enn det personligheten hennes skulle tilsi. Jeg kjente henne rett og slett ikke så godt da jeg skrev de første bøkene, og det ønsket jeg å gjøre noe med.

• 

• 

Siden Livsarven ble utgitt i 2006, har Ann-Christin rukket å skrive krimromanen Jernjomfruen og to romanserier: Hvite hjerter og Sommersholm. Alle de tre romanseriene er lagt til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Inspirasjon til seriene sine finner Ann-Christin overalt.

– Gamle fotografier, TV-serier, bygninger, malerier, naturen, musikk, bøker – og ikke minst fra karakterene selv. Det som kanskje er aller mest inspirerende, er mitt eget univers. Når jeg har miljøet, personene, og jeg er godt i gang med skrivingen, drives handlingen fremover av personene mine.

I årenes løp har Ann-Christin blitt mer og mer glad i å planlegge handlingen før hun går i gang med skrivingen.

– Det historiske bakteppet legger ofte avgjørende rammer for handlingen, og jeg er nødt til å gjøre grundig research. Jeg skriver en plan for hele serien før jeg begynner å skrive, og så lager jeg en mer detaljert plan underveis. Dermed er scenene satt når jeg begynner å skrive. Men det betyr ikke at det ikke kan bli endringer underveis – om jeg kjenner at noe blir ‘feil’ når jeg skriver, må jeg justere eller endre.

Turene gir energi

I likhet med personene i Livsarven bor Ann-Christin på en historisk gård i Vestfold, omgitt av skog og natur. Gården er fra 1600-tallet, og Ann-Christin og mannen driver med sauedrift.

– Jeg er så heldig å bo tett på naturen, og mellom skriveøktene går jeg turer i nærområdet. Det setter jeg enormt stor pris på, for å være ute i naturen er noe av det jeg liker aller best. Og så er jeg så heldig å ha tre gjeterhunder som gjerne vil være med på tur – det er hyggelig!

Siden 2004 har skriving vært Ann-Christins fulltidsjobb, og hun har nok å henge fingrene i.

– Selv om det kan gå noen år mellom hver serie, er det mye arbeid som ligger bak. Det er mye research som skal gjøres, og ikke minst handling som skal plottes. Det er også rikelig med arbeidsoppgaver på gården – det er alltid noe som burde eller skulle ha vært gjort, spesielt nå under lammingen.

Deilig å drømme seg bort til en annen tid

Til tross for sin forkjærlighet for det historiske, er Ann-Christin glad for å leve i nåtiden.

– På 1800-tallet var livet preget av hardt arbeid for å skaffe mat på bordet, tak over hodet og varme klær. Ikke minst var helsevesenet, utdanningsinstitusjonene og de sosiale ordningene lite utviklet, barnedødeligheten var høy, og kvinner hadde få rettigheter. Men det er veldig fint å kunne drømme seg bort til en annen tid gjennom bøker.

Selv om forholdene i dag ikke er som på 1800-tallet, lever vi i en urolig tid, og Ann-Christin kan av og til føle at hun burde gjøre noe annet enn å skrive bøker. Da må hun minne seg selv på noe en klok dame en gang sa.

– Vera Micaelsen har sagt noe fint om det å lese: «Bøker gjør oss til bedre mennesker. Bøker er snarveien til innsikt og medfølelse.»  Og er det noe vi trenger mer av i den tiden vi lever, så er det vel nettopp både medfølelse og innsikt. Så takk til alle dere som leser – uansett om det er mine eller andres bøker.

Og takk til deg, Ann-Christin, som tryller frem magiske romanserier!