Jeg husker godt første gangen jeg hørte om Arendalskrakket. Det var i sommerferien, en varm solmorgen på verandaen på familiehytta i Grimstad. Jeg drakk morgenkaffen min mens jeg bladde gjennom lokalavisen Agderposten, og på midtsidene stod det en lengre artikkel om krakket i 1886. 

Hva er det? husker jeg at jeg tenkte, og dukket ned i den. Og da jeg hadde lest ferdig, var det neste som slo meg: Hvorfor i all verden kjenner jeg ikke til dette? Jeg er jo arendalitt og interessert i historie. Allikevel kunne jeg ikke huske at jeg noensinne hadde hørt om krakket. 

Det er neppe tilfelle, men historien hadde ikke festet seg, av en eller annen grunn. Og det var det nok en årsak til. Dette famøse Arendalskrakket ble faktisk ikke snakket om i mange, mange år. Det ble dysset ned og lagt lokk på, så skamfullt og skandaløst var det. Mange var berørt, og noen til og med delaktige. 

Frøet til Magnolia var sådd

En venninne fortalte at da en lektor i historie holdt et foredrag om krakket, ble folk sinte, reiste seg og gikk i protest. Det er rart å tenke på at selv da – omtrent 125 år senere – ble det for nært og for sårt. Temaet var fremdeles både tabubelagt og vanskelig, selv etter flere generasjoner.

De siste årene har det imidlertid både blitt snakket og skrevet om Arendalskrakket–i artikler, fagbøker og romaner, en teaterforestilling og i form av en serieroman – Magnolia. 

Den nevnte artikkelen i lokalavisen vekket nemlig for alvor min interesse for lokalhistorie. Dessuten slo det meg at denne dramatiske hendelsen jo var et godt bakteppe for en fortelling? Og dermed var frøet til Magnolia sådd, og jeg begynte så smått å skrive på historien. 

Hva er sant?

Krakket rammet og lammet mange. Norgeshistoriens største økonomiske katastrofe – noensinne, leste jeg da jeg begynte å dykke dypere for å gjøre research til romanserien min. Fikk enorme ringvirkninger. Kastet landsdelen ut i nedgangstider som varte i 80 år. Arbeidsledigheten steg til femti prosent på det verste, leste jeg og klarte knapt å forstå hva det faktisk innebar for småkårsfolk. Folketallet sank, da mange forlot regionen og flyttet dit det var arbeid å få. Mange emigrerte til Amerika.  

I Magnolia skriver jeg om alle disse tingene. Hovedpersonen Elle og familien mister alt, og konsekvensene av krakket påvirker både enkeltpersoner, bedrifter og hele Sørlandet. Jeg beskriver virkelige hendelser, men tar meg også noen friheter. For hvordan dette opplevdes for folk, særlig de som ble hardest rammet, kan man jo bare forestille seg. Og det i en tid hvor det ikke fantes noe sosialt sikkerhetsnett, slik vi har i dag. 

Det finnes flere versjoner av de samme hendelsene: I første bok i Magnolia skriver jeg at folk samler seg foran Arendals Privatbank. Ryktene svirrer om en mulig bankkollaps. Men dette – og hendelsene som fulgte – er beskrevet i diverse kilder på forskjellige måter. Både som nærmest «revolusjonære opptøyer», men også som rolige og verdige demonstrasjoner.

Hva er sant? Kanskje litt av begge, deler? Det som i hvert fall er sikkert, er at krakket bidro til at Arendal mistet statusen som Norges rikeste by, at seilskutenes tid gikk mot slutten, og at rammede arbeidere gikk sammen i solidaritet og stiftet kimen til det som skulle bli Arbeiderpartiet. 

Så nært, men allikevel så fjernt …

Når jeg er på besøk hos foreldrene mine i barndomshjemmet mitt i Arendal, er det utsikt og bare 400 meter i luftlinje ned til Strømsbu gård, den f lotte eiendommen til mannen som forårsaket det hele. Flytter jeg blikket i retning Ormetjern, ser jeg mot sted- et hvor Arbeiderpartiet ble stiftet, omtrent 300 meter unna. Her samlet de konkursrammede arbeiderne seg og kjempet for rettighetene sine, samt for allmenn stemmerett. Demokratihuset, kalles det. Huset er fredet og tatt vare på som et viktig kulturminne. 

Så nært, men allikevel så fjernt. Jeg tenker på hvor snodig det er at historien om Arendalskrakket har dukket opp fra glemselen og plutselig fått fornyet interesse. Når jeg stirrer mot Strømsbu og Ormetjern, samt utover byfjorden i det fjerne, vandrer tankene og gir både idéer og inspirasjon til skrivingen av Magnolia … 

Ragnhild