I Ann-Christin Gjersøes Sommersholm får vi bli med inn bak dørene på en herskapelig hovedgård og tett innpå menneskene som bor der – både i herskapets salonger og på husmannsplassene. Men hva er egentlig en herregård – og hvordan var livet der på 1860-tallet? Det forteller Ann-Christin om her!

Tekst: Ann-Christin Gjersøe

Hva er en herregård – og et gods?

I dagligtale brukes ofte ‘herregård’ om en herskapelig gård, men definisjonen av en herregård er at den har tilhørt en ‘herre’ – en adelsmann. Et gods er en stor skog- og jordbrukseiendom, gjerne med en herskapelig hovedbygning.

Sommersholm, som tilhører en adelsfamilie, kan derfor omtales både som herregård og gods. I 1860-årene er imidlertid adelens tid forbi: I 1821 vedtok Stortinget en lov som opphevet alle adelige titler og privilegier, men adelstitlene kunne beholdes av daværende innehaverne og de av deres barn som var født før loven trådte i kraft. Godseieren på Sommersholm, Gerhard Adler, født i 1810 og sønn av en greve, kan derfor titulere seg som greve, men hans sønn Birkthorn har ikke rett til å bære tittelen.

Hvor lå herregårdene?

Herregårder fantes flere steder i landet, men de var særlig konsentrert rundt Oslofjorden. Her var det enkel adkomst fra sjøen, og jordbrukslandet var også grøderikt. Ofte lå det også et fossefall på eiendommen med tilhørende sagbruksdrift og bergverksdrift.

Både Vestfold og Østfold er kjent for sine mange herregårder – i Vestfold er Herregården i Larvik, Jarlsberg Hovedgård og Fritzøehus blant de mest kjente. De fleste herregårdene finner man sør i fylket, og om man står ved Hvarnes kirke i Larvik, vil man innenfor en radius av 25 km finne så mange som seksten herregårder.

Et lite samfunn i seg selv

Hvordan artet så livet seg på en herregård i 1860-årene? Herregårdene var et lite, men mangfoldig samfunn. På en herregård eller et gods av samme størrelse som Sommersholm, finner vi et herskap – som kunne være en greve og grevinne, en stamhusherre eller godseier. På samme adresse bodde også guvernanter, forvaltere, husjomfruer, stallmestere, fjøsmestere, kusker, tjenestepiker, gårdsarbeidere, gartnere, melkekjørere, stuepiker, kokkepiker, budeier – listen er lang!

Norge i endring

I 1860-årene var Norge på vei inn i en ny tid – det såkalte ‘store hamskiftet’. Fra å ha vært et selvbergingssamfunn skjøt industrialiseringen nå fart, og det ble vanligere å flytte fra bygdene og inn til byene for å arbeide. Store befolkningsoverskudd og fattigdom gjorde også at mange valgte å utvandre.

De fleste livnærte seg imidlertid fremdeles av jordbruket, og bygdene var preget av å være et husmanns- og tjenersamfunn. Klasseskillene var dype, noe som avspeiles i serien Sommersholm. På Sommersholm lever familien Adler et liv i overflod, mens det i husmannsstuene hersker et enkelt og strevsomt liv. Livet som tjenestepike eller gårdsgutt var heller ikke enkelt, og en klassereise var uvanlig.

Men også på Sommersholm er tidene i endring: Birkthorn ser at jordbruket deres er tungdrevent og ønsker å modernisere gårdsdriften. Han sammenligner også husmannsvesenet med slavetiden i Amerika – som fikk sin slutt etter borgerkrigen i 1865. Men hans tanker møter motstand hos faren, som ønsker å holde fast ved tradisjonene og det livet familien deres har levd i generasjoner.

Folkene på Sommersholm

På Sommersholm Hovedgaard er det amtmann og greve Gerhard Adler som regjerer. Godset har tilhørt samme familie i generasjoner, men adelens tid er forbi, og familien Adler står ved et veiskille. Skal de holde fast ved gamle tradisjoner eller ta innover seg at de står ved terskelen til en ny tid?

Arvingen til Sommersholm, Gerhard Adlers eldste sønn Birkthorn, tar i motsetning til sin far del i gårdsarbeidet og arbeider side om side med husmennene for å lære. Hans fars ønske er at han skal ta juridisk embetseksamen, slik hans forfedre har gjort, men Birk velger i stedet å reise til Australia, der han blir værende i tre år for å arbeide på en farm. Etter oppholdet i koloniene vender han tilbake til Sommersholm, men adskillelsen har ikke lagt en demper på spliden mellom far og sønn. Maud Adler, grevinne og fruen til Sommersholm, gjør sitt ytterste for å dempe stridighetene mellom ektemannen og sønnen, i håp om at de to skal forsones.

Birks yngre bror Axel studerer botanikk og er sjeleglad for at det ikke er han som skal bære familiens arv videre. Den yngste av sønnene i familien, handelsagenten Otto, kunne derimot svært godt tenkt seg å bli den neste godseieren på Sommersholm.

Rose er den yngste av søsknene på Sommersholm, og er farens øyensten. Som datter av en greve er hun født inn i en velstand mange bare kunne drømme om, men det er også et liv som legger store begrensninger på livsutfoldelsen hennes. Forventningene er at hun først og fremst skal gifte seg med en passende mann, men utvalget som anses som passende for en komtesse, er begrenset. Selv ønsker Rose å fylle livet med noe meningsfylt, og om hun hadde vært en ung mann, ville hun ha studert. Men universitetet er fremdeles stengt for kvinner, og dermed fylles dagene hennes med selskapeligheter og ball, noe som føles uutholdelig for en som hverken liker å konversere eller å danse. Men når hun forelsker seg i stallkaren Torkel, tar livet hennes en ny retning.

Hugo Crossby er Gerhard Adlers nevø og arbeider som godsforvalter på Sommersholm. Blant husmannsfolket og gårdsarbeiderne er han en fryktet mann.  

På godset bor det også tjenestefolk. Fru Sandø er husjomfru og styrer tjenestepikene med myndig hånd. Herr Blom er husets eneste mannlig tjener, og fru Poppe er Sommersholms dyktige kokke. I tillegg arbeider det kjøkkenpiker, stuepiker og kammerpiker på Sommersholm; de fleste av dem bor på pikeloftet.

Gårdsarbeiderne holder hus i Rødfløyen, en egen bygning på eiendommen, og i Kirsebærhaven bor gartneren og datteren hans.

Alise bor på husmannsplassen Humlegaarden sammen med faren Norvald. Familien hennes har tjent familien Adler trofast i generasjoner, og selv vasker Alise klær på hovedgården, slik moren og bestemoren også gjorde.

Velkommen til Sommersholm!