Hvordan kledde en ung adelskvinne seg til fest på 1800-tallet? Ann-Christin Gjersøe tar oss med på juleball på Sommersholm Hovedgaard i 1866!

Tekst: Ann-Christin Gjersøe

I den første boken i Sommersholm, Piken i snøen, arrangeres det juleball på Sommersholm Hovedgaard. Året er 1866.

Rose, datter av godseier og greve Gerhard Adler, pyntes og klargjøres etter alle kunstens regler til den store begivenheten. Selv liker hun hverken å danse eller konversere, men forventningene som stilles til en komtesse – en greves datter – tilsier at hun kommer stivpyntet til ballet.

Så hva skulle til for å gjøre en ung kvinne som Rose, med sin bakgrunn i adelen, klar for et ball i 1866? Hva var et passende antrekk?

Heldigvis er det bevart en rekke ball- og selskapskjoler ved museene – og det bare et nettsøk unna! Malerier og fotografier gir også uvurderlig informasjon, ikke bare om klesdrakten, men også om frisyre og tilbehør som smykker og håndvifter. 

Krinolinekjolen

Når Rose kles opp til ballet, er det i en krinolinekjole av snøhvit silke, kniplinger og tyll med innsydde sølvtråder. En kjole som de fleste bare kunne drømme om! De klokkeformede krinolinekjolene ble moderne i midten av 1850-årene og beholdt sin popularitet gjennom 1860-årene, og er det opplagte valget som ballkjole for Rose.    

Her er prinsesse Dagmar av Danmark portrettert av den danske maleren Andreas H. Hunæus i 1860-årene. Den klokkeformede krinolinekjolen er så stor og iøynefallende at man knapt legger merke til hunden som sitter på stolen – skjønn, den også:

Har du noen gang lurt på hva som skjulte seg under de vide krinolinekjolene? Her skimtes krinolinestativet under det ytterste underskjørtet, og under krinolinen er det et nytt, kortere underskjørt og mamelukker. Under korsettet ses et daglinnet.

• 

• 

Krinolinestativet kom i mange varianter, men prinsippet var det samme: et klokkeformet, avstivet underskjørt. Dette er fra 1862 og er utført i bomull og metall:

Keiserinne Elisabeth «Sisi» av Østerrike ble ansett for å være en stor skjønnhet – og dette maleriet, malt av Franz Xaver Winterhalter i 1865, er kanskje det mest ikoniske av henne. Kjolen er av hvit sateng, tyllen er dekorert med sølvfoliestjerner, og i håret har hun diamantstjerner. Roses ballantrekk er inspirert av denne kjolen:

Under juleballet på Sommersholm ankommer frøken Aurelia Collett i en rød silkekjole – ikke ulik denne, som er fra 1865. Ikke bare er den vakker, den er også fantastisk godt bevart!

• 

• 

Korsett

Korsettene har kommet i ulike varianter opp igjennom historien, alt ettersom hva som var formålet med dem – på 15- og 1600-tallet ønsket man f.eks. å skape en flat byste. I 1860-årene var hensikten en annen: Nå ville man skape en smal midje og løfte bysten, og dette løste man ved å ha et korsett med innlagte spiler og som kunne snøres i ryggen. Korsettene hadde også ofte metallhemper i front. 

Det er ikke til å undres over at de stramt snørte korsettene medførte skader på innvollene. Her en illustrasjon av en kvinne med korsett fra 1867:

Tilbehør

Smykkervar en selvsagt del av ballbekledningen for en ung kvinne i 1866 – i hvert fall om du kom fra en adelig familie. Perler var populært (se maleriet av prinsesse Dagmar), og ballkjolen og håret kunne bli pyntet med friske blomster. Hansker var også en naturlig del av antrekket. 

To ballkledde kvinner i 1861:

Gullarmbånd med diamanter. Armbåndet er antatt å være laget i 1840 og tilhører smykkesamlingen ved Ulefoss Hovedgaard / Telemark Museum.

Et arvestykke! Øredobber i gull og diamanter, laget i 1763. Smykkene tilhører smykkesamlingen ved Ulefoss Hovedgaard / Telemark Museum:

Et ametystkjede fra 1830–40-årene. Smykkestener som ametyster, topas og akvamarin ble ofte foretrukket fremfor mer kostbare edelstener som diamanter, rubiner, safirer og smaragder.

En håndvifte hørte med til et selskapsantrekk for en kvinne i 1860-årene. Her en vifte i silke og utskåret elfenben fra ca. 1860–70:

Sko av silkesateng fra 1860-årene:

Hårfrisyre

1860-årenes frisyrer var både vakre og forseggjorte, men den gang som nå var det ikke uvanlig å gi de naturlige lokkene mer fylde med løshår.

Motemagasinet Harper’s Bazar hadde i oktober 1868 denne illustrasjonen på trykk. Krøller var moderne!

Dette fotografiet er fra 1862. Klærne røper at det ikke er festfrisyre, men den gir likevel et godt inntrykk av hårmoten i 1860-årene:

Moten endrer seg

Krinolinekjolene var unektelig vakre, men upraktiske. ‘Krinolineburet’, underskjørt og kjolens stoffer kunne til sammen utgjøre en diameter på halvannen meter og omkretsen opptil fire meter. Da er det ikke vanskelig å forestille seg at det kunne være utfordrende å sitte, stige inn og ut av en vogn eller å utføre andre dagligdagse gjøremål – og det mens man måtte være påpasselig med at ankler og undertøy ikke skulle komme til syne. Men langt verre var det at krinolinekjolene utgjorde en fare for kvinnene: Beretningene er mange om kvinner som døde etter at de vide krinolinene kom nær ild og tok fyr. Florence Nightingale, sykepleiersken, hevdet at det i England i årene 1863–64 døde så mange som 277 kvinner som følge av krinolinebranner. I tillegg kom andre ulykker bl.a. som følge av fall og at kjoleskjørtene ble trukket inn i vognhjul, og det er også rapportert om tragiske fabrikkulykker der kvinnene ble kvestet av maskinene som følge av kjolemoten.

I overgangen mellom 1860-årene og 1870-årene endret kvinnemoten seg – slik den alltid gjør. Kanskje var også alle ulykkene og de upraktiske sidene ved krinolinene medvirkende til at det klokkeformede kjolestativet nå ble avflatet i front. Dermed så krinoletten dagens lys. På samme tid kom også ‘tournuren’, eller ‘kø’, som den også ble kalt. Kjolestoffet ble nå løftet opp og drapert over en pute eller stålramme bak på kjolen, noe som ga den en ‘fossefall’-lignende effekt.

Her er noen eksempler på kjoler fra 1800-tallet. Årstallene under bildene viser til når kjolen ble antatt å være laget. Hvilken er din favoritt?

Kilder:
The Metropolitan Museum of Art
Store Norske Leksikon
Wikipedia
historienet.no
digitaltmuseum.no