Etter suksessene Skjebnespill, Fiolsteinen og Emma & Johannes, er Inger Harriet Hegstad nå aktuell med sin fjerde romanserie. Hun lover deg mange fine lesestunder sammen med Elly – en god og varm jente det er lett å bli glad i.

Elly utspiller seg i Østerdalen på slutten av 1950-tallet. Fjorten år gamle Elly er enebarn, og bor sammen med foreldrene. En gang klang morens latter, og faren var slik en far skulle være, men så skjedde det noe som forandret alt … Elly lengter etter å passe inn, men hun både er og føler seg annerledes.

– Elly er ei god og varm jente, men hun plages av underlige drømmer og syner. Plutselig får hun et forvarsel om noe forferdelig – og det skjer i virkeligheten. Hun trenger noen å dele dette med, men hvem kan hun stole på? Hvor kommer disse evnene fra, og hvorfor ligner hun ikke på foreldrene? Elly bestemmer seg for å finne svar, sier Inger Harriet.

Frykt for folkesnakk

Da Inger Harriet var 17 år, ble hun kjent med en jente som betrodde seg til henne om lignende opplevelser som Elly.

– Hun plagdes med hodepine, og hadde drømmer som gikk i oppfyllelse. Hun fortalte meg at både hun og tanten hennes hadde slike evner, men de fikk ikke lov til å snakke om det. Det var vel redselen for rykter som gjorde det. Da jeg skrev serien, ga jeg Elly de samme evnene, og frykten for folkesnakket.

Tilbake til 50-tallet

Inger Harriet har førstehåndskunnskap om både tidsepoken og stedet hun denne gangen skriver fra. Hun har selv vokst opp i Østerdalen på 50-tallet.

– Jeg har lenge hatt lyst til å skrive fra Østerdalen, og fikk ideen om å skrive om en ungjente som vokste opp under krigen. Jeg ser for meg Kvikne, med kirken, prestegården, skolen og samvirkelaget slik det så ut på den tiden, sier Inger Harriet.

Etterkrigsårene var en tid full av håp og samhold, noe Inger Harriet også har fått oppleve.

– Årene etter krigen var ei fin tid. Alle ønsket å bygge opp landet igjen, og det var stor optimisme blant folk. De fleste hadde dårlig råd, men det var likt for de fleste. Folk hjalp hverandre uten tanke på å få noe igjen. Dugnadsånden var stor. Selv vokste jeg opp i en varm og kjærlig familie, og selv om vi hadde dårlig råd, var vi lykkelig med det vi hadde. For meg var livet skolen og gode venninner i nærområdet. Den lengste turen jeg var med på, var til Trondheim, og da var jeg 13 år. Tidene har sannelig forandret seg.

Vill fantasi

Inger Harriet henter inspirasjon fra både naturen og livet rundt seg når hun skriver.

– Jeg er glad i fjellet, særlig Kviknefjellet, og jeg er ofte i seterbua i Innerdalen. Der senker jeg skuldrene, og fantasien får fritt spillerom. Det er ikke få kapitler som har blitt diktet der, sier hun. – Jeg har vel litt for vill fantasi.

Som pensjonist kan Inger Harriet skrive i sitt eget tempo, og ikke etter klokka.

– Etter frokost setter jeg meg ned for å skrive. Noen dager går det lett, og jeg kan arbeide i flere timer. Andre dager slår jeg av PC-en og tar meg en tur ut. Da klarner hjernen.

Når Inger Harriet ikke skriver, er hun glad i håndarbeid, å lage god mat, stelle i hagen og lese bøker.

– Jeg er en positiv og glad person som elsker livet og alt det har å by på. Jeg sluker bøker – det er både lærerikt og gir meg stor glede. Jeg er også glad i å reise, men det blir dessverre ikke så ofte som før.

Sin egen vilje

Selv om Inger Harriet har en plan for historien, vil karakterene ofte noe annet.

– Jeg har som regel et kapittel klart i hodet, men det blir sjelden som jeg har tenkt. Personene finner sin egen vei og har sin egen vilje. Det er derfor jeg liker så godt å skrive serieromaner. Jeg får tid til å lære personene å kjenne, og se dem utvikle seg – på godt og vondt.

En serie som varmer

Med Elly ønsker Inger Harriet å gi deg en historie som både rører og inspirerer.

– Høsten er en fin tid for deg som er glad i å lese. Å tenne et lys, trakte en kopp te og lene seg tilbake i sofaen med en god bok, er bare herlig. Så hvorfor ikke lese Elly? Jeg lover deg mange fine lesestunder.