Hvordan ser uka ut for en forfatter? Merete Lien skriver Rosehagen, og her er hennes dagbok fra uke 21!

Mandag 23. mai

I går så jeg de første tårnseilerne. Jeg tror de kommer tidlig i år. For meg betyr de sommer, der de flyr rundt huset med lyse, skarpe rop og ser ut til å more seg.

Jeg liker fugler, liker å se dem seile over himmelen. Måkene bringer med seg hav og sommer med sine hese skrik og solen i vingene. Enkelte kvelder sitter en løvsanger i toppen på den største furuen eller granen og synger så vakkert at jeg må legge fra meg alt annet.

Et skjærepar har bygget reir i en gran. Den ligger utsatt til for vær og vind, og etter uværet de siste dagene ligger kvist og kvast strødd over plenen. Jeg lurer på om det er noe igjen av reiret.

Tirsdag 24. mai:

Endelig ser det ut til at uværet har tatt en pause. Det har blåst og regnet som om det var høst. Jeg kom hjem fra en uke i Roma sist søndag, og tar meg i å lengte tilbake. Det var full sommer hele uken, og jeg gikk rundt i timevis hver eneste dag for å få inspirasjon til de partiene i ”Rosehagen” som skal foregå i Roma. Det er en vakker by, der ulike epoker av historien er synlig overalt, vevet sammen. Den er hektisk, men merkelig nok ikke stressende.

Onsdag 25. mai:

I dag har det igjen regnet mye, og jeg har sittet inne og skrevet hele dagen. Det er alltid lettest å arbeide når ikke solen skinner rett på arbeidsrommet mitt. Da kan det fort bli for varmt. Når det er fint vær, forsøker jeg alltid å få skrevet mest mulig om morgenen og formiddagen.

Jeg har også studert to bøker jeg kjøpte i Roma, med fotografier fra tiden rundt 1900. Den ene boken har ”før og nå” bilder – noe jeg synes er veldig interessant.

Jeg trenger å få et skikkelig inntrykk av hvordan byen var da ”mine” personer vandret rundt der – slik jeg har av Bergen og Kragerø.

Torsdag 26. mai:

Nok en lang arbeidsdag i heller surt og blåsete vær. Gikk en lang tur og så syrinene i full blomst. Jeg forsøker å få med meg mest mulig av den korte og hektiske blomstringen. I hagen vår har mange blomster tålt de to strenge vintrene vi har hatt på rad heller dårlig. Særlig har det gått ille ut over horthensiabuskene. Jeg skjærer dem ned med tungt hjerte, men er glad for at de spirer fra roten.

Jeg så et dokumentarprogram om Edith Piaf. Hennes liv er utrolig – og rørende, og sangene er vakre.

Fredag 27. mai:

I dag har jeg vært på skolen, der jeg fremdeles har noen timer. Det er hyggelig å treffe elever og kollegaer. Skrev litt etterpå. Om kvelden hadde jeg gjester til en enkel middag.

Lørdag 28. mai:

Denne dagen har gått med til handling og skriving. Kjøpte reker på fiskebrygga – og jordbær. De smaker ikke så godt som de norske, men er bedre enn ingen jordbær …

Søndag 29. mai:

Det er fremdeles kaldt. Jeg har på ovner i huset, og er ikke vant til det på denne tiden. Prestekravene springer ut, ser jeg, og løvemunnen vi hadde i et av bedene ser ut til å ha sådd seg selv. Små, spede planter titter opp, og det er alltid spennende. Det skjer med lobelia også, men den kommer sent i blomst.

Vi har en stor, gammel oppstammet fuchsia, som vi tar inn i kjelleren hver vinter. I år tok vi den ekstra tidlig ut, men den ser ut til å klare seg bra.