Min uke – Synnøve Eriksen

Hvordan ser egentlig uka ut for en forfatter? Synnøve Eriksen skriver Østenfor sol, og her er hennes dagbok fra uke 22!

Mandag 30. mai

Synnøve i Østmarka hvor gården Vindfall en gang lå

Jeg skriver to sider på en solfylt formiddag, og belønner meg selv med en tur i marka. Jeg går mot Mariholtet, passerer de tidligere husmannsplassene, Enga, Nuggerud og Bråtan, før jeg tar en avstikker ned til Elvåga. Jeg setter meg på en bergknaus og ser utover speilblankt vann. Kanskje var det akkurat her Ola Grønli satt, mens Laura stod i skjul bak tettvokste fururgrener? 

Om kvelden tar jeg andre økt. Min beste arbeidstid er fra kl. 20.00 og utover. Det sitter igjen fra den tiden jeg hadde små barn og full jobb ved siden av. Det er noe eget ved kveldene, rolige timer hvor verden kan holdes litt på avstand. Hvis det i tillegg regner, er det ganske enkelt fullkomment.

Tirsdag 31. mai

Jeg skulle nok ikke ha ønsket meg regn, for i dag høljer det ned. Det blir ingen skriveøkt, men et hyggelig intervju med NRK p1 (hør intervjuet her). Deretter har jeg møte med konsulent Guri og redaktør Ida – mitt kjære team. Uten deres gode råd, støtte og trøst, ville jeg vært temmelig lost. Og jammen dukker også dyktige og alltid smilende Bjørg opp også!

En god skriveøkt på bok 8

Om kvelden skriver jeg et par sider, men jeg er ikke fornøyd med gårsdagens arbeid og etter en kort, ubarmhjertig diskusjon med meg selv, sletter jeg et helt kapittel. Sånn! Da er det bare å fortsette.

Onsdag 1. juni

Dette er en av disse fantastiske dagene! Fingrene flyr lekende lett over tastaturet, og jeg overgår meg selv. Skriver om igjen det tapte kapittelet fra i går, og i løpet av kvelden har jeg også fått på plass et nytt.

Torsdag 2. juni

Myten om at forfattere elsker katter lever i beste velgående her i huset. Vi har tre fantastiske, flotte, intelligente, inspirerende og ikke minst bortskjemte individer som setter sine poteavtrykk i teksten. Sussi er med på sin fjerde romanserie, Franz Josef er på sin tredje, og for Jacques er Østenfor Sol den aller første. Det sniker seg alltid en katt inn i mine bøker.

 

Fredag 3. juni

Det er sommer, det er sol, og det er stekende varmt på terrassen. Jeg holder meg i haven og gjør sommerting. Henger tøy til tørk på klesstativet, luker i bedene, vanner, trekker inn duften fra syrinen – og jeg går barbent – for ingenting kan måle seg med nakne tær i sommergress.

Naturligvis blir det kveldsarbeid – et langt kapittel frem mot natten.

Lørdag 4. juni

I dag vandrer jeg i byen med min gode venninne Sonja. Vi passerer det lave, gulmalte huset hvor Simone og søstrene hennes vokste opp, og like etter domkirken. Det var her Simone stod da hun så August Vindfall ri hastig forbi på leting etter faren.

Vi inntar lunsj på en uterestaurant i det gamle Christiania. Vi har utsikt mot gården med bindingsverkpryd i gavlen hvor Simones søster, Amanda, og hennes familie bodde. Litt lenger nede i gaten hadde Edith Nielsen sin barndom og ungdomstid. Noen husker henne kanskje fra Doras Datter.

Kvelden blir avsluttet med fotballkamp på tv. Det er Norge mot Portugal, og vi taper 0-1. Eller kanskje er det Portugal som vinner 1-0.

Søndag 5. juni

Jeg er et lappemenneske. Alle idéer blir først prøvd ut på lapper. Jeg skriver sisteliten lapper, ting jeg kommer på etter at jeg har slått av pc-en for natten, innspill og tanker som muligens kan utvikles.

I dag leser jeg også en siste gang over bok 4 i Østenfor Sol – Hemmelige rom. Deretter sender jeg manuset til redaktør Ida, og fortsetter på bok 8. Forhåpentligvis vil jeg skrive meg inn i neste uke.

0 kommentar(er).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *