Hvor ser egentlig uka ut for en forfatter? Jorunn Johansen skriver Fossefall, og her er hennes dagbok fra uke 37!

Mandag 12. september

Våknet tidlig. Klokka på mobilen er jeg ikke særlig glad i, men må stå opp om jeg vil eller ikke. Sebastian må på skolen. Jeg lar ham alltid sove en halvtime lenger enn meg. Da får jeg kokt kaffe til meg selv og laget i stand frokost til ham.

I dag var han heldigvis i strålende humør da han sto opp. Det er ikke alltid slik på mandags morgen. Men nå har han begynt på innebandy i Holmliahallen og det liker han godt. Der skal han trene og være en flink sportsgutt to ganger i uka.

Da Sebastian var ute av huset, satte jeg meg foran pc-en og koste meg med kaffekopp nummer tre. Så ble det å titte litt på nyheter før jeg åpnet dokumentet. Timene fløy av sted og før jeg visste ordet av det var det tid for å gå og stemme. Må jo gjøre min borgerplikt, selv om jeg ikke var så lysten på å gå ut. Regnet øste ned og det begynte å mørkne ute.

Middagen i dag ble ikke så spennende, men fikk mikset sammen spaghetti og kjøtt med løk og hakkede tomater. Ble ikke så verst likevel, selv om jeg liker fisk og gode gammeldagse retter.

Når kvelden kom og alle var i hus, ble det til at jeg tente te-lys og røkelse i stua. Røkelse og levende lys er høstkvelder for meg. Da koser jeg meg og glemmer det triste som er utenfor døra. Fikk servert pitabrød med skinke og ost av «gubben» ikke verst på en mandagskveld!

Ellers ble det å følge med på valget, men holdt ikke ut så lenge. Ble tidlig kveld på meg – må være høstværet og vinden som slo meg ut, tror jeg. Da jeg ligger i sengen, begynner jeg å tenke på manus og videre handling i bøkene. Kom frem til en hel del historie og spenning, før jeg lukket øynene med et smil om munnen. Før jeg fikk tenkt mer tok søvnen tak.

Tirsdag 13. september

En like trist dag utenfor døren. Ser på trærne i hagen. Gule blader faller ned på gresset og plattingen. Et syn jeg ikke liker. Hvor ble det av sommeren? Føler meg snytt for gode, varme dager på Finnskogen. Nå står vinteren for tur, og hørte på radioen forrige dagen at denne vinteren skulle bli like hard som i fjor. Fryser og grøsser bare ved tanken. Undrer på om en burde unne seg en sydentur over nyttår. Slikke litt sol og varme er noe som trengs nå.

Det er alltid vanskelig å finne ut hva en skal ha til middag! Slik var det i dag også. Så fikk jeg en god ide, og stekte koketorsk i panna under lokk, krydret godt for å få god smak. Så stekte jeg baconterninger og lagde ertestuing. Du kan tro det ble godt sammen! Nam … Det skal jeg ha oftere.

Så fikk jeg telefon fra broren min. Han gratulerte meg med bursdagen i morgen! Herregud, det hadde jeg ikke tenkt på. Han sa at han ringte i dag, fordi han ikke var sikker på om han husket det i morgen he he. Godt gjort at han ringte i dag, da, ellers hadde jeg glemt det selv. Travle dager – og husken blir mer eller mindre borte.

Nå retter jeg manus og er dypt konsentrert. Dette skal bli bra, og da er jeg ikke i nåtid. Nei, da sluker jeg gamle dager og lever meg inn i handlingen.

Resten av kvelden ble kos foran tv’n igjen. Og favorittserien min fikk jeg også tid til å se. CSI Miami er vel den eneste serien jeg tar meg tid til å følge med på for tiden.

Onsdag 14. september

Bursdag i dag. Det er ikke så morsomt nå som da jeg var jentunge. Men det er godt å vite at en får oppleve enda en bursdag, at en får lov til å bli ett år eldre. Det er ikke noe en burde ta for gitt. Tenker på Utøya og alle de som ble drept der. Tenker på terrordagen som forandret så mange liv. Grip dagen som om den var den siste. Det er tanker som farer gjennom meg når jeg har fått Sebastian på skolen.

Huset er rent og pent – det dufter grønnsåpe. Jeg setter meg ned og begynner å jobbe. Selv om jeg har bursdag, må det jobbes. Kunne tatt fri, men det har noe med at jeg ikke klarer det. Det å skrive har blitt en livsstil. Klør i fingrene, hvis jeg ikke får skrevet ned noen ord hver dag.

Etter noen timer ringte det på døra. Jeg åpnet og der sto det en dame med en blomsterbukett. Koselig. Nydelige høstfarger. Ser på kortet at blomstene er fra svigermor og søsteren til Ståle. Setter de i vasen og synes i grunn det er morsomt med bursdag likevel.

På kvelden kommer Anette med barna, og vi spiser sjokoladekake, twist og koser oss. Praten går livlig. Helt til vi begynner å prate om Emma, datteren til vår eldste sønn Tommy. Hun har vært igjennom en del prøver på Rikshospitalet. Alle mistenker at hun har fått barneleddgikt. Emilie som er datteren til Anette, fikk barneleddgikt da hun var baby – Kan det være mulig at enda et barnebarn skal få den samme sykdommen?

Resten av kvelden var bare kos. Unte meg et glass rødvin også.

Torsdag 15. september

I dag er det handledagen. Var på Rema 1000 på Holmlia og kjøpte mat og diverse for en uke. Det ble en del poser, men da slipper jeg å småhandle de andre dagene i uka.

Når det er gjort, er det bare å sette i gang å jobbe. Pønsker ut en hel del, og setter meg ned for å lese litt mer historie. Det må også gjøres. Slikt tar tid, men er nødvendig.

På torsdagene slutter Sebastian klokken 13.00 og han kommer stormende hjem. Det er innebandy i dag, og han gleder seg! Som regel pleier han å ta med noen kompiser hjem, men ikke i dag. Så vi spiser litt sammen før han senere drar av gårde med sekk og splitter ny kølle. En stolt gutt, det.

Fredag 16. september

I dag om resultatene. Emma, 6 år, har fått barneleddgikt! Jeg blir deprimert og kan ikke forstå at det er mulig. Blir det slik med henne som Emilie? Har de samme type leddgikt? Det har vi ennå ikke fått vite. Om en uke, skal hun legges inn på Rikshospitalet, som er landets beste på barneleddgikt. Da blir det narkose og tapping av væske i de leddene som er rammet. Da vil hun også få beskjed om hvilken type leddgikt det er snakk om. Og også antagelig få riktige medisiner, slik at sykdommen blir holdt noenlunde i sjakk. Synes det er viktig å sette mer søkelys på denne sykdommen. Stadig flere barn får diagnosen. Noen litt sent, fordi en ikke makter å se symtomene. Nå fikk vi tatt dette tidlig, da vi har vært igjennom det før. Så mer fokus hadde vært fint!

To av barnebarna har altså fått leddgikt! Er det virkelig mulig? Dette opptar meg hele dagen. Vanskelig å konsentrere seg, men når kvelden kommer slipper tankene litt. Idol og Senkveld er morsomt å følge med på på fredagene. Denne kvelden ble heller ikke noe unntak. Med ost og kjeks attåt, ble kvelden fullkommen.

Lørdag 17. september

Det er ikke ofte jeg jobber i helgene, men denne helgen syntes jeg det var greit, siden vi har holdt oss hjemme i Oslo. Flott vær i dag, men Ståle og Sebastian tar en tur på Vinterbrosenteret. Kan ikke huske sist jeg var på et slikt senter. Synes det blir for mye mas – altfor mange folk. Så denne formiddagen har jeg kun for meg selv. Åpner dokumentet og setter i gang, men når klokka er 16.00 og de andre har kommet hjem, blir dokumentet lukket.

Lørdagskveldene er hellige hos oss. Da skal vi kose oss med god middag, og prat på kjøkkenet. Demper belysningen og setter på levende lys. Vi lager mat sammen og ender opp med hjortefile, bakte poteter med hjemmelaget hvitkløkssmør, viltsaus og grønnsaker. Nam… Det smakte fantastisk. Jeg er avhengig av litt kraftig kost, skulle ikke ha spist all den sausen, men det var jo så godt. Resten av kvelden satt vi på kjøkkenet, spilte litt musikk og koste oss med rødvin.

Søndag 18. september

Regnvær i dag. Det blir ikke ordentlig lyst ute. Bladene faller fra trærne, det blåser og regnet øser ned. Bedrøvelig trist, men igjen tenner jeg levende lys og røkelse. Det blir koselig inne, og da blir jeg fornøyd. Ståle og Sebastian drar en tur til Anette, og jeg begynner å jobbe. Da jeg er veldig opptatt av gode middager, ble det i dag salt lammekjøtt og kålrabi (noe som jeg elsker). Syntes det luktet jul i huset, og Sebastian syntes det samme, fordi han spurte om det snart var tid for å spille julemusikk! Det er vel litt tidlig, selv om følelsen var der.

Ha det riktig fint, og takk for at dere ville lese litt om min hverdag 🙂