Denne uka starter vi med Mimremandag!

Hver mandag fremover vil vi se tilbake på og hente frem noen av de mest populære bloggpostene vi har hatt på Serieliv.no. Både forfattere og redaktører har bidratt med mange morsomme, leseverdige og fine blogginnlegg, og de ønsker vi å dra frem igjen, til glede for både gamle og nye lesere.

I dag starter vi med å reise tilbake til oktober 2011. Da hadde vi en konkurranse hvor vi kåret det mest romantiske serieøyeblikket. Vi fikk inn mange gode forslag (se alle her), og under kan du lese blogginnlegget hvor vi avslørte «vinnerne».

KONKURRANSE:
Nesten fire år har gått siden kåringen, så vi lurer på: Er du enig i kåringen? Hvilket øyeblikk skulle du gjerne sett på topplisten? Skriv en kommentar til dette innlegget. Vi trekker en leser som får tilsendt en bokpakke med gode bøker til lesehøsten. 🙂

Topp tre – Mest romantiske serieøyeblikk

Norske serier er fulle av yrende forelskelser, umulig kjærlighet og følelsesladde møter, og noen scener gjør et ekstra sterkt inntrykk på oss. Vi fikk inn hele 53 forslag til kåringen av mest romantiske serieøyeblikk, og nå er stemmene talt opp!

Her er topp tre over tidenes mest romantiske serieøyeblikk:

1: Når Ola står opp fra de døde i Fossefall 21

2: Kjærlighetsscenene mellom Trond og Maren i Morshjerte

3: Når Ingebjørg og Folke endelig får hverandre i Ingebjørg Olavsdatter 28

For å mimre litt, legger vi ut et lite utdrag fra hver av scenene. Det er bare å finne frem lommetørkleet!

1: Når Ola står opp fra de døde i Fossefall 21

Amalie rettet på håret, som var utslått, og gikk sakte mot ham. Selv om hjertet dunket hardt, og selv om bena skalv under henne, så hun rett på ham uten å blunke. Hun var to skritt fra ham da Ola sprang mot henne, slo armene rundt henne og løftet henne opp i været.
«Amalie, min Amalie,» hvisket han inn i håret hennes.
Amalie begynte å gråte. Armene hans om kroppen hennes satte i gang sterke følelser i henne, følelser hun ikke hadde kjent på lenge.
«Du er endelig tilbake,» gråt hun og snuste inn duftene av ham. Hun klamret seg til ham, klarte ikke å slippe, ville være i armene hans for bestandig.
«Jeg er så lei meg,» sa han lavt og trakk seg litt bort. Han løftet haken hennes, og det sitret i henne av berøringen. Hun sank inn i det varme, gode blikket.

2: Kjærlighetsscenene mellom Trond og Maren i Morshjerte (her en scene fra bok 1)

Maren snudde seg mot ham, dyttet ham bakover i høygropa og la seg halvveis over ham. Hun kjente varmen fra kroppen hans gjennom blusen. – E orker ikkje tenkje på det no, hvisket hun. – Akkurat no er det da berre du og e.
Han hadde visst tenkt å si noe mer, men de heftige kjærtegnene hennes fikk ham til å glemme det. Pusten hans gikk tungt, og hendene hans strøk og strøk over ryggen hennes. – E vil sjå deg uten kle, hvisket han brått mot kinnet hennes. – E har alder sett deg naken.
Det søkk i Maren. En søt kiling bredte seg i underlivet hennes. – Sjå meg naken? hvisket hun knapt hørbart.
– Ja, sa han hest. – Det er hett nok til det her i dag.
– Da vil e sjå deg òg.
Uten å svare begynte han å kneppe opp skjorta. Maren satt et øyeblikk stille og så på ham. Han mente det, tenkte hun med hamrende hjerte – han ville at de skulle være nakne!

3: Når Ingebjørg og Folke endelig får hverandre i Ingebjørg Olavsdatter 28

Først da de var på hjemveien og Folke plutselig stanset hesten, skyndte seg av og hjalp henne ned, gikk det for alvor opp for henne at han var hennes husbond og hun var hans hustru, inntil døden skilte dem ad. Hun kastet seg om halsen hans, lo og gråt om hverandre, skammet seg over de dumme tankene, kysset ham og lo igjen.
«Jeg elsker deg.» Stemmen hans var lav og rusten. «Jeg elsker deg høyere enn mitt eget liv.» Han kysset henne, så la han til: «Et kort øyeblikk ble jeg overmannet av forfengelige tanker, jeg tenkte at du skulle hatt brudekone av gull og brudekjole av silke og fløyel, vi skulle hatt brudefølge som ville ha snodd seg fra Eidsvoll til Dal, med fløytespill og fele, trommer og giger, og hele verden skulle ha jublet for min vakre, dyrebare brud og for vår lykke. Men i neste øyeblikk slo jeg tanken vekk og tenkte at det ytre umulig kan spille noen rolle når vi har fått det aller viktigste. Det eneste som betyr noe, er at du er min og jeg er din, i all evighet.»