Fredag 19. februar var jeg invitert som litterær gjest ved Horten bibliotek. Det snødde tett hele morgenen, men til tross for været, troppet det opp et dusin lesere som var nysgjerrige på å høre om både Maria av Svaneberg og Misteltein.
Det ble stilt mange spørsmål, og jeg svarte etter beste evne. Underveis slo det meg at disse spørsmålene har jeg svart på før, i andre sammenhenger der jeg har møtt lesere. Så kanskje du som leser dette også har lurt på noe av det samme?
Det var to ting som gikk igjen: Hvordan jeg gjør research, og hvordan jeg skaper karakterene.
Det er vanskelig å gi et entydig svar på hvordan jeg gjorde research til seriene mine, fordi de er fra forskjellige samfunnsklasser og fra hvert sitt århundre. I tillegg har jeg teflonhjerne, og lagrer ikke alltid den kunnskapen jeg tar til meg. Nå i ettertid husker jeg derfor ikke helt hvor jeg fant alt. Men jeg vet at jeg tok utgangspunkt i norgeshistorien og de lovreglene som gjaldt i den aktuelle tiden for begge seriene. Jeg fant kilder til kles- og hårmoter, og jeg leste i gamle kokebøker. Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket er gode kilder for research, men jeg har også lest gamle menyer fra store hotell i New York for å finne passende retter og drinker for perioden.
Da jeg skrev Maria av Svaneberg, var det lite lokalstoff å finne om Horten og omegn, av den enkle grunn at det ikke fantes noen by her i 1807. I stedet leste jeg utdrag fra Tønsberg bys historie, samt samtidslitteratur i form av Gamle dage; Erindringer og tidsbilleder av Conradine Dunker. Boken ga en ypperlig beskrivelse av tidsånden, og jeg brukte mye herfra når jeg skrev Maria av Svaneberg. Boken kan leses på nett via Nasjonalbiblioteket, om du er nysgjerrig.
Siden det er mye seilskuter og krig i Maria av Svaneberg, besøkte jeg også festningen i Halden og Marinemuseet i Horten. I tillegg leste jeg meg opp på teknisk informasjon om skoleskipet Christian Radich, og jeg så filmer som Master and Commander.
Da jeg gjorde research på Misteltein var tilgangen på lokalhistorisk stoff mye bedre. Fra 1851 har Horten hatt lokalavisen Gjengangeren, og det har tidvis vært fornøyelig lesing. For på Selmas tid kalte journalistene en spade for en spade. I beskrivelse av et grotesk øksedrap, nevnes offeret (ved navn) som en skikkelig tusling som aldri har maktet å holde på sitt arbeid og som har liten anseelse selv blant de som selger på torget.
I tillegg til Gjengangeren, har jeg brukt Borre historielags Borreminne som kilde. Historielaget har vært aktivt i mange tiår, og de har et stort arkiv med historier fra Horten og Borre.
En annen ting leserne var svært opptatt av, var hvorvidt jeg brukte personer jeg kjenner som mal for karakterene i seriene mine. Til det kan jeg svare et rungende nei. Jeg er livredd for å støte noen, så det ville jeg aldri gjort. Mine karakterer er oppdiktet fra ende til annen. Likevel har jeg flere mannlige venner som er overbevist om at den fryktløse helten Philip Landegaard i Maria av Svaneberg er basert på dem. Merkelig nok er det ingen som hevder å kjenne seg igjen i beskrivelsen av kaptein Tønnessen …
Jeg håper dette var av interesse for deg også, og jeg ønsker deg en varm og vakker vår!
Elisabeth
