Hvordan ser en vanlig uke ut for en serieforfatter? Det prøver vi å gi deg svaret på i denne spalten! Denne uken er det forfatteren av Bare Maja, Liv Almendingen, som har skrevet dagbok:

Mandag
Det er en helt vanlig mandag i Norges eldste by, Tønsberg. For meg betyr det en travel arbeidsdag,  men også den herlige følelsen ved at en hel, blank uke venter på å bli fylt med gode skriveøkter, familieliv og kanskje noen overraskelser.

Jeg har sommerfugler i magen når jeg står opp. Jeg skal nemlig møte en venninne som jeg ikke har sett på femten år! Vi har vært travle med arbeid og familie på hver vår kant – jeg i Spania, hun i Norge. Hvordan vil det bli å møtes igjen etter så lang tid?

Mannen min, som er lærer, og vår eldste sønn, som går andre året på toppidrettslinje, er som vanlig først ute av huset. En halvtime senere rusler yngstemann på seksten til skolebussen. Så er dagen bare min. Jeg setter på vannkokeren og skjærer opp fersk ingefær til te,  sjekker mailen, leser nyhetsoverskriftene og ser på kalenderen. Møte Marianne på bibliotekskafeen klokka tolv. Med en kriblende forventning i magen, spiser jeg frokost, skriver et par timer og gjør meg klar til å gå ut.

Jeg må innrømme at jeg speiler meg litt ekstra før jeg går. Hvor mye har jeg forandret meg på disse årene? Er hun den samme? Jeg må le litt. Tenk om vi ikke kjenner hverandre igjen! «Pytt sann», sier jeg høyt og låser meg ut. Det viktigste er at vi finner igjen tonen fra tidligere.

Jeg kommer først, og setter meg ved vinduet. Like etter ser jeg en kjent skikkelse borti gaten, med det samme ganglaget som før, den samme lyse, flagrende hårmanken. Det er som om livet blir spolet tilbake. Jeg er ikke forberedt på klumpen i halsen. Det er dette som er viktig – de vi har rundt oss, dem vi er glad i.

Klemmen blir lang og varm, kaffen blir kald – vi har så mye å ta igjen. Latteren sitter løst, gråten også, og tiden går så altfor fort!

Hjemme igjen raser timene mot kveld, livlig fylt av evig sultne tenåringer som gjør lekser, treffer venner, skal på trening. Det roer seg først mot sengetid, når vannet plasker i dusjen, og det dunster av våte håndklær og svett treningstøy som skal vaskes til neste dag.

Når jeg legger meg hører jeg ikke på lydbok, som jeg pleier. Isteden tenker jeg på det hyggelige møtet på biblioteket, helt til søvnen tar overhånd.

Tirsdag
Vips, så er det tirsdag, og jeg gjennomgår dagens plan i arbeidsboka mi. Først må jeg ta noen telefoner for å sjekke et par historiske fakta. Det viser seg å bli et større detektivarbeid enn jeg hadde trodd, men etter noen timer er alt i boks. Det betyr kanskje lite om det vokste kastanjetrær eller eik ved et gammelt gravsted på Vår Frelsers gravlund i 1908, men jeg er nå sånn at jeg setter min ære i at hver minste historiske detalj skal være korrekt.

Den siste delen av arbeidsdagen går med til et møte med regnskapsføreren min. Det er mye som skal på plass når man flytter fra Spania til Norge midt i et skatteår …

Selv om jeg vanligvis synes at dagen er altfor kort, gleder jeg meg for en gangs skyld til kvelden. Jeg er nemlig midtveis i den psykologiske thrilleren Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Jeg har valgt lydbokversjonen med den fantastiske svenske innleseren Anna Maria Käll –grøssende god underholdning på sengekanten!

Onsdag
Onsdag blir en reprise av tirsdag, bortsett fra møtet med regnskapsføreren. Det er hard jobbing som teller for serieforfattere. Ikke bare skal en lang rekke bøker planlegges og skrives – det  går også mye tid til research. I tillegg kommer alle korrekturrundene per bok, for både redaktør og konsulenter skal lese manus og mene noe. En stor takk til de dyktige damene i Cappelen Damm! De gjør et grundig arbeid med kvalitetssikring i alle ledd.

Torsdag
Torsdag har jeg blitt invitert til forlaget. Full fart på toget til Oslo med magen boblende av spenning. Det er nemlig tid for lanseringsplaner! Jeg har skrevet på min nye serie Bare Maja i flere år, og endelig er navn, handling, tidsepoke og lanseringsdato sluppet. Jeg vet at mange lurer på hvor mange bøker den blir på, og jeg kan si såpass at Bare Maja ikke blir noen maratonserie. Det ble heller ikke den forrige bokserien min, Sagaen om Sunniva.

Jeg har med meg mange hyggelige og fine inntrykk når jeg kommer hjem fra bytur, og mye å dele med mann og ”barn”. Samtidig er det med skrekkblandet fryd jeg nå begynner å vente på hvordan Bare Maja vil bli mottatt!

Fredag
Endelig en av ukas favorittdager! For meg har hverdag og helg ofte glidd i ett, men ikke etter at Fredagsklubben ble stiftet! Nøyaktig halv åtte kommer min søster trillende på sykkelen sin, fra den andre siden av kanalen. Med i Fredagsklubben er også ungdommen vår og en nabogutt. Denne fredagen koser vi oss med taco og spiller Kahoot, et spørrespill der vi bruker tv-skjermen og mobilene våre, og der alle får komme med ønsker om hvilke kategorier vi skal konkurrere i. Andre ganger ser vi på musikkprogrammer som Idol. Da heier vi på favorittene våre og gjetter på vinnerne. En fredag rundt juletider var temaet for Fredagsklubben spiritisme, men det ble med den ene gangen. 🙂

Lørdag
På lørdag overrasker jeg guttene med speilegg på sengen. I helgen pleide moren min å servere meg og søstrene mine brødskiver med smør og sukker på. Det er et fint minne, som jeg ønsker å gi videre til mine egne barn.

Jeg rekker å skrive fire nye boksider før det blir ordentlig liv i heimen, og så må vi ut i godværet. Vi tar en tur til koselige Åsgårdstrand, og ender opp på ærverdige Munchs Café. Det blir månedens utskeielse, med både middag, kaffe og digre napoleonskaker!

Søndag
Søndag er det rett ut i vårsola, og for første gang på lenge tar jeg helt skrivefri. Siden eldstemann humper rundt på krykker, blir det ingen fysisk utskeielse i dag. Isteden biler vi til Verdens ende sammen med min søster, og nyter late timer med sol, sjø og pølsegrilling.

Mette og trette av havluften blir det nok tidlig kvelden denne søndagen, men først bryter jeg løftet til meg selv om en 100 % datafri dag … Jeg klør nemlig i fingrene etter å skrive ferdig denne ukebloggen. 🙂