Noe av det triveligste jeg kan forestille meg, er rare, trange gater med idylliske trehus – sommer, duftende blomsterkrukker, prat over skjeve stakittgjerder. Fra det bildet sprang ideen til Bare Maja frem.
Jeg bestemte meg for å la Majas liv begynne på Enerhaugen tidlig på nittenhundretallet, og etter uker og måneder med historielesing, begynte detaljene fra tidsepoken å sitte. Spenningen i meg steg, og så, endelig, oppsto magien som gjør at jeg elsker å skrive: Maja ble et menneske av kjøtt og blod. Rundt henne dukket det opp naboer, familie og venner, men også fiender. Jeg hørte kvinnene le og skravle i Stupinngaten, og så karene komme slitne hjem fra fabrikken.
Maja tok meg med på en eventyrlig reise fra armoden og samholdet på Haugen, til den glitrende overfloden i Det engelske kvarter. Hun lot meg bli kjent med en storgårds lune kjøkken, men også dens dystre hemmeligheter og nattlige spøkelser.
Det er Majas egen historie jeg vil dele med deg.