Av og til tenker jeg at det å skrive bøker har en del til felles med å få barn. Først er det planleggingsfasen – skal, skal ikke. Skal! Og så, etter noen iherdige forsøk, er svangerskapet et faktum.

Ganske snart blir hodet fylt av mulige og umulige navn. «Barnet» vokser, og spenningen øker i takt med at månedene går. (Her skiller forfatterskapet seg ofte noe fra «moderskapet» – dette kan ta år.)

Men så endelig er det termin! Hodet koker, hjertet hamrer. Her i huset har heldigvis alt gått etter planen, og fødselen er i gang!

Mannen min river seg i håret. «Er tiden inne?»

«Ja!» roper jeg, «ta med deg den store bagen som står i entreen!»

Så bærer det av sted ut i bilen.

Første stopp: Coop Extra i Tønsberg. Og her stanser (heldigvis) likheten med et vanlig svangerskap. 🙂

«Jeg har lyst til å gi dere en gave,» åpner jeg, så snart jeg får huket tak i en av de ansatte. «Det er en signert bok i den nye serien min, Bare Maja.»

Skal vi få gave? er ofte den første reaksjonen jeg får. Og selvsagt skal de det! Det er jo de som sjauer bøkene våre ut og inn av hyllene – rydder, sorterer og ekspederer. Med glade smil begynner de ivrig å regne etter hvor mange de er – alt fra sjefen til ekstrahjelpene. Og alle får – helt til tre tusen signerte Bare Maja-bøker er delt ut til de ansatte i dagligvarebutikker.

Og så er det bare å vente og se om de liker «barnet» …. 🙂