Kjære leser!

Med barn i huset flyr gjerne somrene av sted. Legoland, strandturer, familiebesøk, kanskje en sydenreise – de fleste har forventninger om noe annet enn det hverdagslige når temperaturen kryper oppover og skoleporten stenges.

Jeg husker sommerdager da solkrem skulle smøres på smale rygger, mat lages, sandete håndklær vaskes. Midt i ståket kom glimtene av lykke:  smilende, tannløse is-truter, våte barnekropper, et pent skjell i en lubben hånd – værsågod, mamma!

Og så, vips, var det over. Vår eldstemann fikk nettopp førerkort, og behovet for å bli kjørt forsvant. Deilig, tenkte jeg. Så kom skoleferien. Hva skal vi finne på i sommer, gutter? Svarene kom fort. Jeg skal på fotballcup i Danmark, besøke en kompis i Spania, på hyttetur med vennegjengen. Far selv skal pusse opp hus.

Først da skjønte jeg hvor annerledes denne sommeren vil bli. Hva skal jeg gjøre? Så rart det kjennes! Vemodig, men også godt. En nesten glemt frihet. Det er på tide å skifte gir. Ungene skal ut og prøve vingene. Vi voksne må finne nye stier å tråkke.

Jeg har bestemt meg for en bedagelig skrivesommer. Bare meg og Bare Maja, late rusleturer, softis på brygga og skravling med venninner som jeg har hatt altfor liten tid til. Og jeg skal «synde»: riktig sløse med tiden, spise hele kurven med jordbær selv, med bena i sofaen, mens jeg nyter en gammel tv-serie som jeg aldri rakk å se. Og ellers får dagene komme som de vil.

Jeg ønsker alle en riktig fin sommer!

Liv