I Bare Maja blir vi blant annet kjent med bryggerieierfamilien Nagel. Liv Almendingen forteller mer om bryggeridrift, ølsorter og drikkevaner på Majas tid!
På Majas tid, på begynnelsen av 1900-tallet, myldret det av ølhaller, kneiper og tapperier i Kristiania. Jeg liker snurrige navn, så et av bevertningsstedene i Bare Maja gikk under navnet «Rottefella». Det lå i Brugata 9, og bygården huser i dag restauranten «Den Røde Mølle.»
Øltypene var mange, noen av dem var bayer, pilsner, bokkøl, søtøl, porter, bitterøl, dortmunderøl, seidel, ingefærøl, vørterøl, wienerøl og münchnerøl. Majas tidligere husvert, Ingvald, drakk mye pottøl. Det var et billig, lyst øl, som kunne kjøpes rett fra bryggeriet i medbrakte bøtter og spann. Det var også mer smak i ølet for hundre år siden. Det kom gjerne rett fra fatet, var upasteurisert og heller ikke filtrert. Dagens moderne bryggerier legger mer vekt på klarhet og gyllen farge, som kan gjøre ølet bitrere.
I 1857 fantes det 300 bryggerier på landsbasis. Antallet sank imidlertid til cirka 50 på slutten av 1800-tallet. Til sammenligning hadde vi bare 15 bryggerier i Norge i 1987. I dag har det vokst frem en lang rekke mikrobryggerier, som gjør de mer spennende ølsortene mer tilgjengelig for oss nordmenn – men de klassiske bryggeriene er det fortsatt ikke mange av.
Nagel-familien i Bare Maja kunne ha vært en av Kristianias store bryggerieiere. Beskrivelsene av driften har jeg gjort så tidsmessig riktig som mulig, også når det gjelder produksjonen av vørterøl og eksporten til Rio.
I Bare Maja 4 får du blant annet et nytt gjensyn med Nagel-familien. Rikdom trenger ikke å vare evig, og er slett ingen garanti for lykke …