God søndag! Vi har fått et brev fra Jane Mysen, som skriver Flammedans. Hun har en nesten utrolig historie å fortelle om hunden sin, Karma, og hva hun har gjennomgått i det siste:
Karmas hale er flott. Den ligger som et slør over den bakerste delen av ryggen hennes, og det var ved en tilfeldighet at søsteren min oppdaget den nakne flekken. Jeg steller jevnlig pelsen hennes, men dette hadde jeg ikke sett, og da jeg kikket rundt på kroppen hennes, fant jeg flere nakne flekker, ved lårene og på beina. Det var ingen tvil om at det hadde kommet nylig, og raskt. Grunnen til at jeg ikke hadde sett der, var resten av pelsen dekket for.
Jeg ringte dyrlegen neste dag. Hun mente at det var revemidd – det er jo mye rev her hvor jeg bor, og det er mer smittsomt og vanlig enn folk aner.
Det bare til apoteket for å hente et reseptbelagt middel som skulle få has på midden. I tillegg måtte hun bruke kortison for kløen, og jeg regnet med at hun etter flere behandlinger ville bli bra, men hun gjorde ikke det. Så snart jeg gikk ned på kortison begynte hun å klø igjen.
Karma var urolig i denne tiden. Hun maste på meg nesten hele tiden og var rastløs om nettene. Det var da hun klødde – ellers skjulte hun det for meg, som ba henne slutte.
Dyrlegebesøk
Jeg ba om blodprøver og vi måtte ta oss en tur til dyrlegen. Hun bemerket Karmas pels, syntes den var fin, og var enig i at det måtte være fordi dette ble oppdaget så tidlig. Mange klør store sår på seg selv, og må gå på antibiotika i tillegg. Jeg har sett bilder av hunder som nesten er nakne etter å ha klødd av seg pelsen.
Svaret på blodprøvene kom etter bare noen dager. Karma var allergisk mot husstøv! Resultatet var overveldende, og dyrlegen sa at det var den høyeste målingen hun hadde sett.
Bekymringene kastet seg over meg, og det ble ikke bedre da jeg fikk beskjed om å fortsette med kortison. Jeg var redd for bivirkninger og i tillegg skulle hun gå på enda to typer tabletter. Jeg ble lettet da jeg leste at hunder tåler kortison bedre enn mennesker, og gikk over på allergifôr. Det var også litt trist, for Karma er småspist, og har vokst opp på Vom, som består av rent kjøtt.
Immunterapi
Samtidig fikk jeg et tilbud om immunterapi. Det er en medisin som inneholder det hun er allergisk mot, og skal tilføres i økende doser over lang tid, i håp om at immunforsvaret hennes skal bli sterkere. Medisinen blir hennes personlige, utviklet fra blodprøvesvarene hennes. Først syv måneder etter at hun begynner å ta den, vil man vite hvordan hun responderer.
Jeg spurte dyrlegen om hun ville bli frisk, og fikk et ærlig svar: «Ikke alle blir friske.»
«Hva gjør jeg om Karma er en av dem?» spurte jeg.
«I de verste tilfellene må hundene avlives,» svarte hun og var like ærlig. «Men vi kan ikke tenke i de baner. Målet vårt må være og få henne frisk.»
Det er det jeg liker med dyrlegen jeg bruker. Hun pakker det ikke inn, men sier det som det er. Samtidig ble jeg skremt, jeg forsto jo at jeg i verste fall kunne komme til å miste henne. Det var ingen selvfølge at Karma skulle bli frisk.
Det var ikke noe å lure på. Immunterapi måtte hun få – det var den eneste muligheten.
Det fulgte noen netter hvor jeg nesten ikke sov, jeg var så bekymret og redd. Hva om ikke medisinene virket? Hvordan skulle jeg takle det om det verst tenkelige skjedde? Heldigvis kjente jeg en hyggelig dame, Trine, som også hadde allergisk hund. Vi hadde en lang samtale, hvor jeg lærte mye om hvordan jeg skulle forholde meg til problemet.
Å ha støtter rundt seg
Så var det Mette – hva skulle jeg vel ha gjort uten henne når jeg hadde det som verst. Det er når man har det vanskelig at man merker hvor godt det er å ha et sosialt nettverk. Jeg har lett for å bli bekymret, og dette gikk voldsomt inn på meg.
Jeg leste om alt jeg kunne komme over om emnet hund og immunterapi på nettet. Det handlet om hunder som ble friske, andre ble bedre, men ikke helt bra. Så var det dem terapien ikke virket på. Ville min Karma bli nødt til å leve med inntak av kortison resten av livet? Det ville i så fall forkorte levetiden hennes betraktelig, forsto jeg og hadde noen tunge dager.
Det blir anbefalt at hunder som blir allergiske steriliseres. Dette slapp jeg å tenke på for Karma var det allerede. Antagelig ville hun ha vært enda verre, om det ikke var blitt gjort.
Mens vi ventet på at immunterapien skulle bli fremstilt, ga jeg henne medisiner og badet henne en gang i uken. Sjampoen fikk jeg anbefalt av dyrlegen. De hadde den på Felleskjøpet. Jeg kjøpte balsam også, slik at det skulle bli enklere å gre pelsen hennes.
Samtidig skrev jeg om allergien på Facebook i håp om at noen hadde opplevd det samme. De fleste syntes det bare var rart med en hund som var allergisk mot støv, men jeg ble kontaktet av en vennlig sjel, Bente. Hun er biopat og hadde mange gode råd – hun anbefalte meg å gi Karma zink og selolje i tillegg til medisinene.
Hun har litt av en hårprakt, jenta mi, og er ikke spesielt glad i å dusje, men nå må hun!
Jeg hadde gått til innkjøp av en «blåser» tidligere, fordi hun har så mye pels og jeg var redd for våteksem. Blåseren virker som en motsatt støvsuger eller kraftig føner, og hun blir fort tørr. Bakdelen er at alt løst hår flagrer omkring i huset, men jeg bryr meg ikke så mye om hundehår. Har man hund må man tåle såpass.
Tiltak i huset
- Det første jeg gjorde, var å slå av varmepumpene. Det er bedre med tørr luft enn for fuktig, men pumpene blåser, støvet beveger seg mer da.
- Teppene hun hadde å ligge er fjernet.
- Jeg satte opp en grind til soverommet, og det var kanskje det tyngste både for henne og meg. Det var koselig å ha henne liggende ved siden av sengen – koselig å bli vekket av snuten og gleden hennes, men det er mye melmidd på soverom.
- Hun måtte være mer ute på terrassen enn før.
Det er ikke enkelt å holde henne unna husstøv, men jeg gjør så godt jeg kan.
Jeg fikk beskjed av dyrlegen at det tok omtrent seks uker å fremstille immunterapien, men etter fire sende hun meg en sms om at jeg kunne komme og hente den.
Det var en fantastisk følelse å kunne gi Karma den første dosen, og fremover skal hun ha denne medisinen to ganger daglig. Nå begynner nedtrappingen av kortison – målet er å slutte om fire uker. Deretter skal det trappes ned med de andre medisinene, og jeg håper inderlig at hun ikke skal behøve å gå på dem igjen.
Nå blir det spennende fremover. Vil Karma bli frisk eller ikke?
Jeg er forsiktig optimist ?
Vi i Norske Serier krysser både fingre og tær for at Karma skal bli bedre … følg med her på bloggen, for det kommer oppdatering!