Det spøker i Elisabeth Hammers serier

I likhet med Rakel fra Skumringstid, er jeg nysgjerrig på alt som er mystisk og overnaturlig. Heldigvis har vi flere steder som er forbundet med slikt her i Horten.

De av dere som leste Misteltein, husker kanskje at Selma ble skremt av «Mysteriet på Knarrestien»? Eller at Maria, fra Maria av Svaneberg, ikke følte seg helt alene på Borrehaugene? Jeg henter ofte inspirasjon fra lokalhistorien når jeg skriver bøkene mine; det skjer nemlig mye mystisk i Horten …

Ønskebrønnen

I Maria av Svaneberg oppsøker Maria Løvøy kapell og ønskebrønnen. Der ofrer hun en gullring, i håp om å vinne hjertet til ham hun lengtet etter.

Ønskebrønnen er av nyere dato, men vannet i brønnen skal visstnok ha vært hellig. Baglerkongen Filippus Simonsson skal ha oppsøkt stedet i 1217, den gang vannet var kjent som Hellige Olavs kilde. Baglerkongen var døende, og kilden skulle ha evnen til å helbrede. Dessverre kom han for sent frem, og døde før kilden kunne utøve sin magi.

Borrehaugene

Det mest kjente, mystiske stedet i Horten og Borre i dag, er nok Borrehaugene – vikingenes gravsted.

Mye vet man om vikingene som ligger begravet her, men mye er også uavklart. Blant annet det som skjer på «Spellemannshaugen»;

Tenk deg at du er på Borrehaugene en grytidlig morgen. Himmelen er mellomgrå, skyggene dype. Vårsolen har så vidt begynt å stige og kaster lange og gylne stråler inn mellom de svarte trestammene. Lett tåke duver over bakken. Over disen stikker en gresskledd haug opp, som en øy i frådende hav. Høye, værbitte trær strekker seg i været fra toppen av haugen, det rasler mykt i løvet i den svake vinden. Du går mot haugen. Tåkedottene virvler i den svake brisen du fører med deg, de ligner på alver som danser. Da hører du det, en svak melodi. Musikken danser rundt deg, fanger deg med tonene og gjør deg ør og forfjamset, får deg til å føle at du er på vei inn i eventyrenes verden. Så dør lyden ut. Lenge blir du stående og lytte, men nå er det bare naturen som hvisker til deg. Fortryllelsen er brutt, alt du står igjen med er en følelse av at du fikk et glimt av noe som ligger utenfor menneskenes verden. Du hørte tonene fra Spellemannshaugen.

Mange er de som sverger å ha hørt spellemannen. Men hvem var han? Det er ingen hemmelighet hvem haugen huser. Snorre skrev om det i Ynglingesagaen, at haugen er gravstedet til Øystein, sønn av Halvdan Kvitbein. Han rådde på Romerike og Vestfold, og døde ved at seilbommen slo ham over borde.

«Og Øystein slått av bommen for til Hel, Lokes datter og nå ligger under steinrøys rik høvding på raets kant, der hvor iskald Vadla-elva går i vågen hos gøtske konge».

Er det vikingkongen som spiller? Eller er det et ekko fra Valhalls festsaler som kan høres på Spellemannshaugen? Nei, sagnet sier at dersom du hører tonene, har du kommet overraskende på et selskap holdt av de underjordiske.

Bak haugen, til venstre på bildet, kan du skimte Borre kirke (som Rakel sogner til i Skumringstid). Kirken dateres til 1100-tallet, og sagnet sier at den først lå et annet sted. Men de underjordiske ville ikke ha kirkeklokkene rett over seg, så en mørk natt fikk de kirken flyttet. Noen sier at de underjordiske flyttet den selv, andre at det var engler som besørget flyttingen.

Borrehaugene er altså hjemsted for både begravde vikinger og underjordiske. Men også over bakken skal det være overnaturlig aktivitet. Det ryktes at en hvileløs viking vandrer rundt i skogen ved haugene. Han kan ses som en mørk og lutrygget skikkelse på månelyse netter. Hvem han var da han levde, eller hvorfor han ikke finner hvile i det hinsidige, vet ingen.

Mystisk hilsen fra Elisabeth