De fleste serieforfattere har ikke vært forfattere hele livet. Noen begynte ikke å skrive før de ble godt voksne, mens andre egentlig er jurister, lærere og grafiske designere. Her forteller Ellinor Rafaelsen om hva hun bedrev tiden med før seriebøker fanget interessen hennes.

Hei, alle lesere!

For tiden skriver jeg på Veien Hjem, og hvor lang den blir vet jeg ikke helt ennå. På samme måte er det vel når vi er unge og skal ut i arbeidslivet. Hvor veien går og hvor lang den blir før man finner sin rette hylle, er ikke alltid like godt å forutsi.

For meg har den veien vært litt kronglete. Jeg var eventyrlysten og reiselysten og droppet å ta artium for å reise ut i verden. Det ble London som au pair som 17-åring.

Vel hjemme igjen visste jeg fortsatt ikke hva jeg skulle bli når jeg ble stor, så jeg prøvde meg på diverse yrker. For å nevne noen: Jeg solgte jordbær på torvet, sto i pølsebu og ekspederte i kolonialforretning. Jeg var sentralborddame på drosjesentralen, kontorassistent i et forsikringsselskap, dro tilbake til London og var stuepike på sjømannshotellet der. Tilbake i Norge var jeg resepsjonsdame på hotell, vertinne på turistkontoret på Mo, reisende mannekeng, resepsjonsdame i Mortensens forlag og fotomodell … Og så journalist i ukepressen, før det ble romaner og noveller i Norsk Ukeblad og Hjemmet før – endelig – serielitteraturen fanget meg opp.

  

Under en leteaksjon etter et gammelt brev, kom jeg over flere gamle bilder fra min storhetstid som ung og lovende. Det var tider det! Det har vært ganske morsomt å finne mange glemte minner, og her deler jeg noen av dem med dere.

Så veien til blant annet Polarnetter, Annas Skjebne, Nye horistonter og Veien hjem har vært noe brokete … 🙂

Ønsker deg, kjære leser, en riktig GOD PÅSKE!

Ellinor