Hvordan ser en vanlig uke ut for en serieforfatter? Det gir vi deg svaret på i denne spalten! Denne uka er det Liv Almendingen som har skrevet dagbok, og her røper hun hvor lang Bare Maja blir!  

Mandag

I dag sitter jeg på en stillehavsøy med varm vind i håret, tærne dyppet i havet, og med nest siste manus av Bare Maja i fanget.

Slik kunne det ha vært, men sannheten er nok litt mindre eksotisk. ? Jeg er hjemme hos meg selv i Tønsberg, og tar fatt på en vanlig skriveuke. Ja, ikke helt vanlig, da. For noen måneder siden kom det nemlig en ny mann inn i livet mitt, og jeg forelsket meg til oppover ørene! Han har verdens skjønneste øyne, er veloppdratt og renslig, og motsier meg aldri. Så nå om dagen er det Theo, jeg og Maja – helt til resten av familien kommer hjem til middag i tre-tiden.

Tirsdag

Våkner til en ny, het dag, men hos folket på Bjørnstad er det glitter og stas og julefeiring. Litt skriving, noen kaffekopper og en skogstur senere, kommer det jammen en skikkelig regnskur. Så deilig det er å puste inn kjølig, nyvasket luft!

Men solen kommer tilbake, og først når den mister kraften, setter jeg meg ut på terrassen og nyter den svale sommerkvelden. En skjære lærer ungene sine å fly, og jammen står det ikke et rådyr med kalv borte mellom to graner. Jeg smiler for meg selv og tenker at jeg er heldig som får bo så nær byen, og samtidig har skogen som nærmeste nabo. Jeg ville aldri ha byttet bort dette med stillehavsøya, selv om en fjern slektning av meg faktisk ble plantasjeeier på St. Thomas i Karibia.

Onsdag

Som vanlig må jeg ta en titt på det nyeste omslaget fra stjerneillustratør Ingun Mickelsson før jeg begynner på dagens første skriveøkt. Jeg tenker nesten alltid at nå kan det da ikke bli bedre? Men så overgår hun seg selv igjen og igjen. Det gjenstår forresten bare to forsider, for det er herved offisielt at bok 19, Sol over Bjørnstad, blir seriens siste. Jeg får en klump i halsen når jeg tenker på det, for jeg har tilbragt seks år av livet mitt sammen med folket på Enerhaugen og Bjørnstad, og jeg kjenner alt et savn. Samtidig er det en tilfredsstillelse i at en lang skriveøkt snart er gjennomført. ?

Resten av dagen deler jeg mellom Maja, Theo og de temmelig voksne sønnene mine. I kveldingen ramler det inn en flokk venner av guttene – fine ungdommer som gjerne kommer inn på kjøkkenet og slår av en prat med oss voksne. Det er hyggelig, det!

Torsdag

I dag fikk jeg overraskende besøk av en kjær venninne. Turid og jeg har kjent hverandre i snart femti år – og vi har alltid så mye å prate om at tiden ikke strekker til. ?Hun er også en ivrig Bare Maja-leser, og mens vi koser oss med kaffe og bær, får jeg flere gode innspill til videre handling. I tillegg er hun et levende oppslagsverk når det kommer til artige historiske krummelurer som jeg kan krydre bøkene mine med. Hadde jeg kunnet, ville jeg ha brettet henne sammen og puttet henne i lomma. ?

Fredag

Noen hektiske timer ut i dagen setter jeg et endelig punktum for Bare Maja 18. Jeg roper ikke jippi! fullt så høyt som jeg pleier, for Theo er en forsiktig herremann og kunne lett ha blitt skremt av det sedvanlige jungelbrølet når jeg avslutter en bok. Noe mer feiring blir det ikke, for jeg må planlegge siste manus, som skal være ferdig alt til høsten. Det er mitt eget valg å avslutte, for jeg er en ordentlig pirk og bruker lang tid på hvert manus. Skulle Bare Maja ha blitt lenger, ville det ha gått veldig mange uker mellom hver gang en bok kom ut.

For én gangs skyld skal jeg snart ha to uker skrivefri. Da skal jeg sitte på noen blankskurte holmer utenfor sørlandskysten og gjøre ingenting. Jeg reiser med god samvittighet, for frøet til en ny serie er sådd og skal få ligge og spire i sommervarmen. Nedenfor ser du meg i et topphemmelig møte med et flott knippe forlagsfolk (to av dem bak kamuflasjebriller ? ?). Hvor og hvorfor vi var samlet rundt en kransekake? Se, det er foreløpig en godt bevart hemmelighet …

Lørdag

Jeg har besøkt min mor i dag! Hun bor på Eidsvoll, så det er et stykke å kjøre, men for å være sammen med henne, kunne jeg ha reist til månen. ? Hun er alltid blid, har verdens beste latter, og med henne kan jeg snakke om alt. I noen timer legger jeg fra meg den voksne ansvarskappen, blir liten jente igjen og lar meg skjemme bort av mamma. Takk for at du er til!

Søndag

For meg er ikke søndager noe særlig annerledes enn andre skrivedager, men siden jeg nettopp er ferdig med et manus, bruker jeg formiddagen til rydding i filer og papirer. Dette må være sommerens varmeste dag! Først når klokka nærmer seg ni om kvelden, begynner det å bli levelig. Da veksler Theo og jeg et samstemt blikk – vi vil på tur igjen!

Når vi slår inn på skogsstien, spinner kveldsolen gulltråder mellom busker og grener. Myggen danser i det duse lyset, men jeg har tatt på meg langbukser, så meg får de ikke. ? Det kribler spent i magen ved tanke på morgendagen. Da skal jeg for alvor begynne å skrive det aller siste manuset i Bare Maja!

Jeg gleder meg som en unge til å dele avslutningen av Bare Maja med deg, men i mellomtiden: Nyt sommeren og de små dryppene av lykke – vi trenger som oftest ikke å reise langt for å finne dem. ?

Varm sommerhilsen fra

Liv og Theo