May Lis Ruus, forfatteren av Papirslottet, føler seg heldig som får leve i to verdener. Sin egen og Celias. Her forteller hun hvordan det er å leve i både nåtid og fortid.
Når jeg skriver, er jeg ikke en forteller. Jeg er i Celias hode.
Jeg ser det hun ser, lar henne tenke og føle og handle slik jeg tror jeg ville gjort i hennes situasjon. Jeg er i hennes verden. På trappen foran den grønne døren til hovedhuset, i Grundevig, eller på utkikkspynten. Eller i rabarbraåkeren – som Celia etterhvert finner ut at slett ikke er rabarbra, men en plante som heter legepestrot.
Og Celia er med meg i min verden. Hun er med meg hver gang jeg går turer i skogen der jeg bor, hun er med meg når jeg sitter på en brygge og skuer utover sjøen. Og hun ser etter groblad, og koster platting, klipper roser og luker bed sammen med meg.
Når jeg gjør noe Celia kunne ha gjort, kjenner jeg etter hvordan ryggen blir sliten eller en vannblemme svir. Jeg føler gleden over å se resultatet av arbeidet. Alt dette overfører jeg til boken jeg skriver.
Da jeg fikk meg en tur i skipsleden med et vikingskip i fjor, så jeg Alvøen fra sjøen, slik Celia så det i bok 1. Jeg så vår vakre by Bergen fra sjøsiden, jeg så Kvarven og Strusshamn på Askøy. Jeg kjente skipet gynge, vinden slite i håret. og myste mot den skarpe solen som blinket i vannet. Jeg lot meg rive med av synet av hvite havmåker som seilte over den blå himmelen og snuste inn lukten av sjø og sol. For det er en lukt, og ikke bare en fornemmelse. Jeg har fremdeles til gode å seile helt inn i Alvøpollen og legge til ved kaien, men har det på ønskelisten min.
En dag opplevde jeg at det gikk troll i ord. Jeg hadde skrevet en scene en formiddag om at Celia var i Alvøskogen, og der falt hun og ble skitten av gjørme. Som vanlig levde jeg meg veldig inn i det.
Et par timer senere kom min eldste datter hjem fra skolen. Hun kunne fortelle at klassen hadde vært på tur i skogen, og hun hadde falt og fått gjørme på seg. Akkurat det samme jeg hadde skrevet omtrent samtidig! Det sammentreffet ble dagens snakkis her i huset.
Celia opplever mye dramatikk, selv om det er helt andre ting hun går igjennom enn det vi i vår tid møter av utfordringer. Følelsene, reaksjonene og konsekvensene er nok ofte de samme, uansett hva de ytre omstendighetene er, og i hvilken tid man lever.
På mange måter lærer jeg mye selv når jeg skriver, om livet generelt, fordi jeg setter meg så grundig inn i et annet menneskes situasjon, og hvordan hennes liv har formet hennes personlighet.
Jeg føler meg heldig som lever i to verdener.
Bli abonnent på Papirslottet og få tre flotte gaver HELT GRATIS:
- Første bok i abonnementet
- Fargeleggingsboken Hysj, jeg fargelegger. Sett ditt eget preg på Fam Irvolls frodige mønstre!
- 12 akvarell-fargeblyanter av høy kvalitet fra Mont Marte. Blyantene kan også brukes med pensel og vann for en vakker akvarellstil
