Dagens sommerhilsen til deg er fra Ellinor Rafaelsen, forfatteren av Veien hjem. Hun har allerede vært noen uker i Hellas, og nå gleder hun seg til hva resten av sommeren måtte bringe. 🙂
Vi som bor på Østlandet trodde ikke på sommeren i år. Regn, gråvær, iskald vind og snøfonner som klamret seg til bakken til langt uti mai, tydet på en sen sommer. Kanskje ble det barmark til St. Hans …
Og så! Plutselig var den her. Brått kom den og overrasket oss alle med sol og varme. Dag etter dag. Varmerekorder som overgikk sydentemperaturer. Det var kanskje da jeg skulle ha blitt hjemme og nytt sommeren i Drøbak, men i stedet dro jeg til Hellas og nøt varmen der. 🙂
Selvfølgelig angret jeg ikke. Øya jeg besøkte heter Chios. Det er en av de største øyene, og den nesten rører ved Tyrkia i øst. Beliggenheten gjør at mange flyktninger ble tatt i land på øya, og fortsatt kommer det flere. Frivillige gjør et fantastisk arbeid med å sørge for de som trenger hjelp.
Hanegal og bakgårdskatten Goggen
Jeg var så heldig å bo privat, i en liten by ute på landsbygda. Huset var som tatt rett ut av filmen Mamma Mia, med hanegal og hønsekakling som vekket meg ved daggry, koselige nabodamer å drikke kaffe med sammen med min venninne og vertinne, som snakker flytende gresk og var tolk, og med bakgårdskatten Goggen, som kom over naboenes tak hver dag for å få mat.
Vi leide bil for komme litt rundt. Grekere kjører gjerne midt i veien, også i svingene og i stor fart, så det var litt skummelt, men man venner seg til alt. Det var ingen skrammer på leiebilen da jeg leverte den tilbake etter to uker. 🙂
Nydelige landsbyer og rutete duker
Minnene som sitter igjen er mange. Vakre strender, avsvidde fjellsider etter skogbrann, nydelige landsbyer og fjellområder, koselige restauranter nede på stranden med – selvfølgelig – rutete duker. Og katter. Heldigvis er jeg et kattemenneske, så de små tiggerne plaget ikke meg. Og så … Fargene på havet! Jeg har aldri sett noe så blått og turkis og vakkert.
Chios var en gang mye besøkt av charterturister, men ikke nå lenger. Flyplassen har ikke kapasitet til å ta imot store charterfly, så turismen har vært dalende de siste årene. Det er mange tomme strender og restauranter – dessverre, for øyboerne. Men hvis du orker å skifte fly et par ganger og fly rutefly, er denne øya verdt et besøk.
6 varmegrader på Svalbard
Nå er jeg hjemme igjen, men snart flyr jeg til mitt kjære Svalbard for å lade batteriene, der de lades aller best, i en hel uke. Jeg gleder meg til å se gamle venner igjen, til 6 varmegrader og til ostekaken på kaffebaren Fruene.
Hva jeg gjør videre i juli og august har jeg ikke bestemt ennå, men jeg må vel kjøre min vanlige tur til Nord-Norge og Mo, hilse på min gamle gudmor og gode venner fra oppveksten der, og snuse på den nordnorske sommernatta. Jeg får se hva det blir til. For en gang skyld tar jeg dagene og sommeren litt på sparket (jeg må jo skrive litt også!).
Jeg håper dere alle, mine lesere og andres lesere, har hatt – har og fortsetter å ha en fin sommer! (Husk å ta med siste bok av Veien Hjem i kofferten eller ryggsekken – på stranda eller bare i godstolen.) Så høres vi igjen om en stund.
Sommerklem fra Ellinor