Kjære lesere!

Det har vært en fantastisk tid – ja, også før sommeren satte inn. Over skyene ble lansert i mars. Plutselig ble det radiointervju og en del avisoppslag lokalt i Hedmark. Fantastisk, og ikke minst morsomt.

Det kilte godt i magen på lanseringsdagen. Jeg hadde sluppet fri en miniserie på syv bøker som dere skulle lese. En serie jeg hadde lagt sjelen min i – som alltid, men likevel er Over skyene spesiell, for jeg ønsket så inderlig å sette fokus på de som sitter alene på sykehjem rundt omkring. Hva slags liv har de hatt? Er det noen som tenker på at akkurat den personen en gang har vært ung, og har hatt sine drømmer, sorger og ikke minst kjærlighet? Jeg hadde selv opplevd det med min bestemor, og dermed var historien i gang …

Over skyene handler om Elisabeth som gir oldebarnet sitt noen bøker hun absolutt må lese. Så forflytter historien seg bakover i tid, og vi får vite mer om Elisabeths liv, som er både spennende, overraskende og inneholder mye kjærlighet. 🙂

Jeg har fått så mange gode meldinger fra dere, og husk: Jeg setter pris på hver og en av dem! 

Det var kaldt og hustrig lenge, men plutselig kom sommeren som kastet over oss. Det ble midtsommer med trekkspillmusikk like ved hytta, hvor det ble tent bål, folk samlet seg blant grantrær og furu, og hvor innsjøen Skasen blinket i bakgrunnen. Ja! Jeg snakker om Finnskogen. 🙂

For tre år siden sa jeg at jeg aldri skulle tilbake til Velgunaho – et beryktet sted hvor det spøker, men jaggu ble det en tur dit. Jeg dro samtidig til korset i Røjden, og kjørte forbi Falltorp på svenskesiden.

Da ferden gikk videre til grensen, åpenbarte Fallsjøen seg. Så vakker og enorm med små holmer hvor det vokser småtrær og buskas. Jeg så for meg Maja fra Soloppgang ri innover den tette skogen eller nede ved sjøen. Det svarte håret hennes flagret i vinden. Hesten travet videre. Majas villskap mens hun var ung. Ja, på mange måter var jeg der og så det levende for meg.

Jeg har også vært på oppdagelsesferd for å se på den vakre naturen. På grusveien fant jeg rester etter trollskjegg eller en kvist hvor noen hadde seidet inn sykdommer. Jeg tok et bilde og lot den ligge, for som sagnene sier: Ikke gå for nære. Du vil vel ikke bli smittet av styggedommen?

Jeg har også hatt noen dager sammen med datter, svigersønn, sønn og barnebarn. De badet i Skasen, men i år var det ille kaldt i innsjøen. Jeg badet ikke, men barnebarna og sønnen min hoppet uti.

Det var mer kos å ta et bad i jacuzzien på hytta og bruke utedusjen som blir oppvarmet av solen. Smart løsning. Blir alltid passe varmt for en pyse som meg. 🙂

Nå er jeg tilbake hos mammaen min i Oslo. Hun har lest alle bøkene mine og er min sterkeste kritiker. Heldigvis er det kun ros å få. I går avsluttet hun Over skyene 4. Og den ble mer enn godkjent. Hurra! Når hun leser er det umulig å få kontakt, og da finner jeg på andre ting – som å se på en tv-serie – eller skrive på Soloppgang. Eller ta en selfie. 🙂

Det er en fin stillhet og harmoni mellom mamma og meg. Jeg synes det er viktig å bo der og ta vare på henne, for årene går så altfor fort. Samtidig har vi det gøy sammen og finner på mange småting som får latteren til å runge. Vi tar bilder sammen etter sterkt press fra meg – kremt. 🙂 Jeg har også vist henne dagens teknologi, og hun synes det er ganske latterlig og dumt, bare hør på dette. 🙂

«Snap, hva er det?» spurte mamma, rimelig trøtt i dag tidlig. Da tok jeg rett og slett et bilde slik at hun fikk se selv:

Hun fikk seg en god latter. «Trøtt i dag?» fortsatte hun leende, og la til: «Hva har du på nesa og har du fått horn? Nei, ungdommen nå til dags!» Så gjespet hun litt, før hun sovnet igjen. ? Da hun våknet litt senere, lo hun godt av bildet, for det var jo selvfølgelig ikke horn hun hadde sett. 🙂

Ønsker dere en fortsatt nydelig sommer. Kos dere og ta vare på de som står dere nær. Og husk at det er viktig med latter og selvironi i hverdagen!

Sommerklem fra Jorunn