Kjære lesere. 

Som barn tilbragte jeg mye av somrene ved elven som rant like ved huset vårt. Jeg kjente alle steinene som lå i den, visste hvilke som var løse og hvilke som satt fast. Lettbeint sprang jeg fra den ene steinen til den andre, til badekulpen som var formet av svaberg og som hadde en naturlig sklie med grønske hvor vi akte nedover under høylytt rop og latter.

Så ble jeg eldre, venninnene mine og jeg syklet og gikk til Harestuvannet, svømte og kikket på alle de kjekke guttene, som kikket tilbake med nysgjerrige blikk. Plutselig var det viktig å bli brunest, ingen hadde hørt om solfaktor, og enkelte smurte seg med jordnøttolje for å få den riktige fargen. Når kvelden kom, svermet vi omkring og forelsket oss, først i den ene, så i den andre.

For noen dager siden besøkte jeg badeplassen i elven, og ble overrasket over hvor liten den var. Hadde jeg lagt meg i den nå, ville jeg ikke ha kunnet ta et eneste svømmetak, og hadde jeg prøvd å skli, ville nok den stive kroppen min ha blitt mørbanket.

Jeg bader ikke i Harestuvannet lenger og anstrenger meg ikke for å bli brun. I stedet sitter jeg med håndarbeid eller en bok i skyggen og nyter godværet. Eller jeg ligger i hengekøyen og bare er til. Når jeg vil være aktiv rusler jeg i skogen med Karma, nyter fuglesang, sauebjeller og sval sommerbris mot naken hud. For mellom trærne er det akkurat passe varmt, det er der vi liker oss aller best.

Alle somrene som er gått har vært forskjellige. Det er fint, synes jeg, og samler på de mest betydningsfulle øyeblikkene, som jeg forteller om til barnebarna mine, og som jeg ofte tar frem for meg selv, som små, skinnende skatter jeg kan kose meg med.

På mange måter er sommeren årets største og mest langvarige begivenhet. Det er da vi løsriver oss fra vedkomfyrer og tykke klær. Bleke og sultne på D-vitaminer, kryper vi ut av hiene våre. Jeg er glad i sommeren, men setter pris på alle årstidene som hver og en bærer med seg minner og muligheten til å oppleve noe nytt.

Og nå sitter jeg på terrassen, lytter til regnet som drypper og sildrer, og sender en varm og sommerlig hilsen til alle som tok seg bryet med å lese min lille mimrehistorie.

God sommer fra Karma, Jane og den eviggrønne granskogen.