Noen kjæledyr blir man ekstra glad i, og en sånn katt er Lillepus. Han er kongen i huset og holder Pia Pedersen med selskap når hun skriver på Skjebnestier.
Lillepus er ingen vanlig katt. Han er kongen i Oppdar’n, bor i minst tre hus, har minst fire navn og er selvfølgelig klinkende klar over at han er sjefen over alle sjefer.
Han kom til oss i fjor sommer, bare to måneder gammel. Han hadde da blitt født i en låve og levd hele sitt korte liv utendørs. Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan en slik kattunge ville finne seg til rette hos oss. Han var jo heller ikke så gammel da han ble tatt bort fra mammaen sin.
Men tror du han ble usikker eller redd av den grunn?
Å nei, Lillepusen vår er ikke redd for noe, han! Det kom ikke så mye som et lite pip på bilturen hjem. Og straks vi åpnet reiseburet, spankulerte han rett ut i stua med halen i været – som om han allerede da visste at alt dette var hans!
Siden da har det fortsatt akkurat slik.
Mannen min, som ikke var helt enig i at vi skulle få katt, hadde reglene klare. Ikke gå på bordet, ikke ligg i senga, ikke klor på sofaen, og i hvert fall ikke prøv å spise dverghamsteren!
Dverghamsteren ble heldigvis ikke spist, men de andre reglene var det bare var å se langt etter. Katter gjør nemlig som de vil. I hvert fall gjør Lillepus det.
Og han er ikke bare bestemt, han er smart også. Når han skal inn, står han ikke og skraper på døra som andre katter. Nei, han går rundt huset til han finner ut hvilket vindu vi befinner oss innenfor. Så setter han seg bare midt i glaninga, helt til vi ser ham.
«Pusi!» roper ungene og løper bort til døra. «Misken!» roper jeg og dundrer etter. Deretter flokker vi oss rundt ham og slåss om hvem som skal få kose ham først.
Og mens Lillepus maler så det durer, står mannen min og rister på hodet mens han fånyttes prøver å få oss til å forstå at det «bare» er en katt, og ikke et av verdens syv underverker som nettopp har vandret inn gjennom døra.
Men er man konge, så er man konge. Når Lillepus er lei av torsk, laks, reker og vanlig kattemat som han får hos oss, går han bare til moren min som bor i nabohuset. Der får han kyllingfilet, kattegodteri, kattegress og kattemelk, og velkomsten er akkurat like hjertelig der. «Sylvester» fortjener jo kun det beste!
Hos tanta mi har han ikke et eget navn, men han har i alle fall sine egne favorittmøbler. Disse må alle andre vike fra når han kommer. Lillepus eier nemlig alt!
Men han er en ordentlig go’ing også, og mitt beste selskap når jeg skriver. Han elsker å bare ligge ved føttene mine, og følger gjerne etter hvis jeg forflytter meg. Når jeg trenger ro på kvelder eller helger, pleier jeg å låne en hytte på naboeiendommen. Da vil Lillepus være med! Så vil han klatre opp på hemsen og bare ligge der å se på mens jeg klaprer på tastaturet.
Nå er «vi» snart ferdige med Skjebnestier 8, og det er vel ingen tvil om at Lillepus vil henge med på skrivingen av de neste bøkene også.
Beste hilsen fra Pia og Lillepus!
