Gode netter  

Hjemmekontor er min hverdag, det har vært det i ni år. Det burde ikke være vanskelig å holde fokus på skrivingen og produsere i mitt vanlige tempo. Men det er ikke slik. Hele dagen sitter jeg ved datamaskinen for å skrive, men klarer ikke å trenge inn i skriveboblen. Konsentrasjonen har forduftet og jeg har blitt nyhetsjunkie.

Jeg er preget. Jeg er bekymret. Jeg tenker på det politikerne og ekspertene sier. Og det de ikke sier. På det vi ikke vet ennå. På hvordan det vil ende. 

Jeg tenker på andre. På kjente og ukjente. Det er enormt mye å tenke på, selv om jeg prøver å la være. Jeg er redd for å miste noen av mine kjære. Det samme tror jeg alle er. Hvem kan egentlig ikke bli preget av det vi er oppe i nå?

Men motløs er jeg ikke. Heller ikke uten håp. Jeg er sikker på at dette går bra, at vi kommer oss igjennom det.

Jeg tar en dag av gangen. Jeg tar meg en tur i skogen og gleder meg over å se at løvet spretter. En av disse dagene vil kanskje hvitveisen titte opp fra mosen. I morgen skal jeg handle for mamma, og da skal jeg ta med en karse til henne, for det har jeg gjort hver vår siden jeg var åtte år.  

I vår boble er alt rolig. Vi leser og lytter til bøker, hører musikk, vi snakker sammen, ler, spiller spill, ser på TV, koser med kattene. Og gjør husarbeidet sammen.

Vi er her nå, det gjelder å ikke bekymre seg over det man ikke kan gjøre noe med, men heller nyte de gode øyeblikkene i hverdagen.

Og når natten kommer blir det stille. I huset og i nyhetene. Da glemmer jeg alt annet og smetter inn i en annens hode, i en annen tid. Og jeg vet at det skal gå bra både der og her. 

Jeg ønsker alle alt godt i denne spesielle tiden.

Gode netter fra May Lis